Intervju med Øyvind Dahl
Referat av Robert Sanga
Datert: 24-06-2010
Øyvind Dahl er en 28 år gammel ungdomspolitiker som jobbet i Norge gynnasiastsamband og senere i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF). Han har engasjert seg i politisk arbeid fordi han tror at man kan påvirke ting gjennom å delta i politikk. Han mener å kunne forandre noen saker som han ønsker ved sitt engasjement i politisk.
Det er mange viktige politiske saker på nasjonal og internasjonalt nivå. Han er veldig opptatt av urettferdighet, fattigdom og arbeider bevegelser.
Øyind Dahl studier på kommunal linje, jus og økonomi. Han har sin fremtidige drømmejobb innen politisk administrasjon. Han ønsker ikke å være på stortinget akkurat nå. Det er fordi han synes at man må gjennomføre en bestemt ting. Det er ikke bra å bare tale mye og ikke ta tak i bestemt saker.
Det er et problem i det politiske livet i følge Øyind Dahl. Det er veldig få mennesker som deltar i politikken. Mange er ikke interessert i politikk. Mange norske ungdommer tror at det går ganske bra med deres selv daglig liv uten at de trenger å engasjere seg i politisk arbeid. Unge tenker mye på seg selv. Det er noen som har ego problemer og kan ikke tenke på andre person.
Øyvind Dahl kommer fra Hedmark fylker hvor arbeider partiet har vært valgt flere ganger. Han har diskutert mye politikk med venner fra venstre siden i parti. Derfor engasjerte han seg i Arbeidernes ungdoms fylking (AUF).
Øyvind Dahl mener at unge bør engasjerte seg i det politiske liv. Politikere bør vise dem at her er det politiske parti som skal ta opp deres sak. Det er viktig å mobilisere ungdom i politikken gjennom sakener som ungdom er opptatt av i deres daglig liv.
Robert Sanga
Thursday, June 24, 2010
Tuesday, June 22, 2010
Fransk og Norsk Næringsliv
Intervju med Anna Silje Andersen
Referat av Robert Sanga
Datert: 22-06-2010
Anna Silje Andersen er siviløkonom. Hun jobber med Amerikansk selskap. Gjennom sin arbeidsgiver i Norge har hun fått anledning til å jobbe en periode i Frankrike. Hun synes at det er viktig å ha internasjonal arbeide erfaring. Hun vil gjerne ha kunnskap om hvordan ting fungere i andre land som tidlig som mulig.
Næringsliv i Europa er veldig åpen og det er mange kommunikasjon mellom flere land. Det er mange muligheter for person udannet i siviløkonom å kunne andre språk. Man bør kunne snakke forskjellige språk hvis ønsker å ha en god arbeid i Europa næringsliv. Hun har lært Fransk og vil gjerne snakke bedre i Fransk gjennom arbeide der.
I Fransk, jobber de litt senere mens de bruker lang tid på jobb. Fransk næringsliv er veldig åpen og stor. De jobber litt forskjell fra Norge. Egentlig, leve de liv mest på jobb.
Det er vanskelig å kombinere jobb og familie i fransk næringsliv. Det er fordi kvinner har veldig kort tid fødsel permisjon. I tidlig til det, franskmenns kommer tilbake fra jobb senere om kvelden. Så, de har ikke mye muligheter å være sammen med familie.
Det er mange kvinner som jobber i topp stillinger i Fransk. Det er mange kvinner arbeider i Norge også mens ikke mange som har høgt stilling jobb. Men kvinner i Norge er mer aktiv i politikk enn i Fransk. Det er mange kvinner som er politikere i Norge mens det ikke er det i Fransk.
Referat av Robert Sanga
Datert: 22-06-2010
Anna Silje Andersen er siviløkonom. Hun jobber med Amerikansk selskap. Gjennom sin arbeidsgiver i Norge har hun fått anledning til å jobbe en periode i Frankrike. Hun synes at det er viktig å ha internasjonal arbeide erfaring. Hun vil gjerne ha kunnskap om hvordan ting fungere i andre land som tidlig som mulig.
Næringsliv i Europa er veldig åpen og det er mange kommunikasjon mellom flere land. Det er mange muligheter for person udannet i siviløkonom å kunne andre språk. Man bør kunne snakke forskjellige språk hvis ønsker å ha en god arbeid i Europa næringsliv. Hun har lært Fransk og vil gjerne snakke bedre i Fransk gjennom arbeide der.
I Fransk, jobber de litt senere mens de bruker lang tid på jobb. Fransk næringsliv er veldig åpen og stor. De jobber litt forskjell fra Norge. Egentlig, leve de liv mest på jobb.
Det er vanskelig å kombinere jobb og familie i fransk næringsliv. Det er fordi kvinner har veldig kort tid fødsel permisjon. I tidlig til det, franskmenns kommer tilbake fra jobb senere om kvelden. Så, de har ikke mye muligheter å være sammen med familie.
Det er mange kvinner som jobber i topp stillinger i Fransk. Det er mange kvinner arbeider i Norge også mens ikke mange som har høgt stilling jobb. Men kvinner i Norge er mer aktiv i politikk enn i Fransk. Det er mange kvinner som er politikere i Norge mens det ikke er det i Fransk.
Wednesday, June 9, 2010
Saturday, June 5, 2010
Streik og Demonstrasjon
Streik og Demonstrasjon
Av Robert Sanga Hualngo
Datert: 05-Juni-2010
Streik er veldig gammel måte å protestere mot noen ansvarlige I samfunnet. Det er vanlig at folkene, arbeider og politikere å organisere streik mot deres arbeidsgiver, parti og regjering. Streik betyr å slutte jobbe i bestemt eller ubestemt perioder uten permisjon eller tillatelse. Streik har både positivt og negativt effekt i samfunnet.
Mann må bare streike hvis de ikke kunne ha en enighet om viktige saker som har direkte effekt på deres daglige liv. Det er mange måter å streike. Noen streiker tar lang tid, noen er fredelig mens noen er veldig voldelig. Langsiktig streik kan bidra til en større demonstrasjon. Hvert år døde tusen mennesker i streiker og demonstrasjon i forskjellige land i verden.
Burmesisk folkene har opplevd gruesom streik i august, 1988 fordi tusen av fredelig demonstrator var drept ved diktator. I september, 2007 drepte militærregimet flere hundre av buddhist munk og vanlig mennesker inkludert en japansk journalist på gatene. Kamp mot tyranni forsetter til i dag og det er trist at folk må betale en høy pris for å leve et fredelig og normalt liv. Folket i Burma demonstrerte mot militærregimet fordi de vil ha rettferdighet, frihet, demokrati og menneskerettigheter.
Jeg synes at folkene I Norge er heldig å ha et demokratisk velferdssamfunn der alle har rett til å si ifra mot noen. Det har vært mange fredelige streiker og demonstrasjoner i år. Forbundet som politi, lærerne, transportarbeider, renholder, sykepleier også vanlig mennesker har streik fordi de ikke var enige med sjefene og arbeidsgiver. Det er interessant å merke seg at det ikke har vært noen blodbad i løpet av de streiker og demonstrasjoner dagene.
Streik og demonstrasjon er en del av demokratisk samfunn men det er viktig å ikke misbrukt dem. Det er arbeidstaker våpen mot sine arbeidsgivere. En godt organisert forening streik har mange effekten til et samfunn. Jeg vet at folk stå på hverandre i et samfunn, kommune, distrikt og staten. Et fellesskap knyttet til hverandre og når noen ansvarlige personer slutte å jobbe det rammet hardt til andre. Derfor, er det best å løse konfliktene i veldig diplomatisk og fredelige måter slik at alle kan nyte en god kvalitet liv.
Av Robert Sanga Hualngo
Datert: 05-Juni-2010
Streik er veldig gammel måte å protestere mot noen ansvarlige I samfunnet. Det er vanlig at folkene, arbeider og politikere å organisere streik mot deres arbeidsgiver, parti og regjering. Streik betyr å slutte jobbe i bestemt eller ubestemt perioder uten permisjon eller tillatelse. Streik har både positivt og negativt effekt i samfunnet.
Mann må bare streike hvis de ikke kunne ha en enighet om viktige saker som har direkte effekt på deres daglige liv. Det er mange måter å streike. Noen streiker tar lang tid, noen er fredelig mens noen er veldig voldelig. Langsiktig streik kan bidra til en større demonstrasjon. Hvert år døde tusen mennesker i streiker og demonstrasjon i forskjellige land i verden.
Burmesisk folkene har opplevd gruesom streik i august, 1988 fordi tusen av fredelig demonstrator var drept ved diktator. I september, 2007 drepte militærregimet flere hundre av buddhist munk og vanlig mennesker inkludert en japansk journalist på gatene. Kamp mot tyranni forsetter til i dag og det er trist at folk må betale en høy pris for å leve et fredelig og normalt liv. Folket i Burma demonstrerte mot militærregimet fordi de vil ha rettferdighet, frihet, demokrati og menneskerettigheter.
Jeg synes at folkene I Norge er heldig å ha et demokratisk velferdssamfunn der alle har rett til å si ifra mot noen. Det har vært mange fredelige streiker og demonstrasjoner i år. Forbundet som politi, lærerne, transportarbeider, renholder, sykepleier også vanlig mennesker har streik fordi de ikke var enige med sjefene og arbeidsgiver. Det er interessant å merke seg at det ikke har vært noen blodbad i løpet av de streiker og demonstrasjoner dagene.
Streik og demonstrasjon er en del av demokratisk samfunn men det er viktig å ikke misbrukt dem. Det er arbeidstaker våpen mot sine arbeidsgivere. En godt organisert forening streik har mange effekten til et samfunn. Jeg vet at folk stå på hverandre i et samfunn, kommune, distrikt og staten. Et fellesskap knyttet til hverandre og når noen ansvarlige personer slutte å jobbe det rammet hardt til andre. Derfor, er det best å løse konfliktene i veldig diplomatisk og fredelige måter slik at alle kan nyte en god kvalitet liv.
Thursday, June 3, 2010
Nei Til Atomvåpen
Intervju med Ole Koppreitan
Referat av Robert Sanga
Datert: 03-06-2010
Ole Koppreitan er en 60 år gammel menn som har jobbet med frivillig organisasjons arbeid i mange år. Han prøver å få politikere og militær gruppe til å gå bort fra atomvåpen. Detter våpenet er mer farlig enn alle andre våpenet og kan ikke gi den sikkerheten som de trenger. Det er bedre å ødellegge disse mener ”Nei til atomvåpen” organisasjonen.
Nei til atomvåpen organisasjonen startet i 1969 med vannlig folk. Medlemstallet er blitt høyere senere og teller nå rundt 130,000 medlemmer. Organisasjonen er glad for å vite at ledere i Russland og USA startet nedbygging av atomvåpen. Tidligere var det nok atomvåpen til å ødelegge verden 100 ganger. Men siden nedbygging startet det er atomvåpen som kan ødelegge verden ikke mer enn 30 ganger. Han synes at det er for mye, men bedre enn tidligere.:-)
Ole Koppreitan har kontor og alle kan møtte han der. Han har også et utradisjonelt arbeidssted. Han bruker en barnevogn og har skrevet "Nei til Atomvåpen" på den slik at alle kan lese den. Han synes at det er barnslig enkelt å skaffe medlemmer fordi i løpet av en Lørdag kan rundt 3000 mennesker vite om organisasjon hans.
Flere andre organisasjoner i verden er veldig opptatt av nedbyggin av atomvåpen. Derfor er det en internasjonal bevegelse. Organisasjonen han arbeider for er mer opptatt av å snakke til den norske regjeringen. Problemet er rett og slett at alle politikere er i mot atomvåpen. Han har snakket med statssekretær om det, mens regjering deltar i NATO og er enig i at atomvåpen er unike og nødvendige. Han synes at dette er dobbelt moral og vanskelig å forstå.
Referat av Robert Sanga
Datert: 03-06-2010
Ole Koppreitan er en 60 år gammel menn som har jobbet med frivillig organisasjons arbeid i mange år. Han prøver å få politikere og militær gruppe til å gå bort fra atomvåpen. Detter våpenet er mer farlig enn alle andre våpenet og kan ikke gi den sikkerheten som de trenger. Det er bedre å ødellegge disse mener ”Nei til atomvåpen” organisasjonen.
Nei til atomvåpen organisasjonen startet i 1969 med vannlig folk. Medlemstallet er blitt høyere senere og teller nå rundt 130,000 medlemmer. Organisasjonen er glad for å vite at ledere i Russland og USA startet nedbygging av atomvåpen. Tidligere var det nok atomvåpen til å ødelegge verden 100 ganger. Men siden nedbygging startet det er atomvåpen som kan ødelegge verden ikke mer enn 30 ganger. Han synes at det er for mye, men bedre enn tidligere.:-)
Ole Koppreitan har kontor og alle kan møtte han der. Han har også et utradisjonelt arbeidssted. Han bruker en barnevogn og har skrevet "Nei til Atomvåpen" på den slik at alle kan lese den. Han synes at det er barnslig enkelt å skaffe medlemmer fordi i løpet av en Lørdag kan rundt 3000 mennesker vite om organisasjon hans.
Flere andre organisasjoner i verden er veldig opptatt av nedbyggin av atomvåpen. Derfor er det en internasjonal bevegelse. Organisasjonen han arbeider for er mer opptatt av å snakke til den norske regjeringen. Problemet er rett og slett at alle politikere er i mot atomvåpen. Han har snakket med statssekretær om det, mens regjering deltar i NATO og er enig i at atomvåpen er unike og nødvendige. Han synes at dette er dobbelt moral og vanskelig å forstå.
Tuesday, June 1, 2010
Om Nyheter og Aviser
Av Robert Sanga
Datert: 01-06-2010
Jeg synes at det er viktig å følge med på hva som skjer i verden. Det er forskjellige muligheter å få nyheter i moderne samfunn i dag. Vi kan vite nyheter så raskt på grunn av høyt teknologi utvikling nivå. Jeg får nyheter fra avisene, radio og TV.
Jeg liker å lese flere typer avisene. Det er fordi jeg er glad i å få nyheter fra forskjelliger områder. Jeg gradvis må endret min måte å lese avisene fordi jeg flyttet fra ett land til et annet. Jeg leste burmesisk aviser da jeg var i hjemlandet og indiske aviser i New Delhi og norsk aviser i Norge.
Av og til leste jeg en av de mest kjent indiske aviser som heter ”The Time of India” gjennom internett. Mens bruker jeg mye tid å se på burmesisk nyheter som er produsere av Democratic Voice of Burma (DVB) fra Oslo, Voice of America fra New York og Mizzima fra både New Delhi og Bangkok. Jeg abonnerte deres tv nyheter produksjonen som de lastet opp på youtube. Det er trist å høre om vanskeligheter som vanlig folk har møttes i sine daglige liv på grunn av diktator.
Jeg pleier å lese Nyhetsbrev om hjemlandet på norsk fra den norske burma komité. Det ansvarlig personene for denne internett avis er veldig flink å beskrive nyheter. De skriver nyheter i veldig interessant måte. Den nettsted interlinks med alle viktig politiske nyhets om hjemland med andre avisene i både engelsk og norsk språk.
Jeg leser forskjellig typer norske aviser og ser nyheter på norsk rikskringkasting (NRK) om kvelden. Det er spennende å se på dagsrevyen som de kringkastet om klokka sju, hver kveld. Den program er veldig informative for alle som bor i Norge. Jeg synes at det er en fin måte å lære mer norsk. Jeg vet at politikere kan bruker medier og kommunikasjon å spre sin ideologi også.
Frihet og demokrati
Av Robert Sanga
Datert: 01-06-2010
Det kan ikke være frihet uten demokrati i samfunn i dag. Det er demokrati som gir frihet. Mennesker i demokratisk land har absolute frihet å velge deres leder. De kan velge hvem som skal blir leder i kommune, distrikt og staten.
Frihet betyr å være uavhengig av andre og å kunne bestemme over seg selv å gjøre hva som helst. Det er flere typer frihet for alle. Noen liker å misbruke frihet men andre gjør det ikke. Dette en sannhet i moderne samfunn.
Alle mennesker er glad i å ha frihet i en eller annet måte. For eksempel, journalister er glad for å beskrive nyheter på sin eget måte av tenke. De har rett til å si sine synspunkt på aviser, radio og TV. Noen ganger kan de over drive nyheter og andre synspunkt også. Men de kan ikke misbruke sine frihet til å produsere flere nyheter om noen personlige liv.
Vi har frihet til å velge hva skal vi spise og hvordan vi klær på seg. Alle kan spiser mat hvor de vill, i restauranter eller hjemme. Men på grunn av religion er det noen grenser til maten. Noen Muslimer vil ikke spiser svine kjøtt men noen bare gjør det. Alle Muslimer er ikke sammen. Dette gjelde til andre religioner også. Det er bra at vi har religion frihet.
Folk i demokrati land har det godt mer enn som er i militær og kommunistiske kontroll land. Det er fordi folk har frihet til å reise og handle i åpen økonomi. Demokratiske land støtte stor firma og bonde i land. Dette er ikke samme i militær styre land.
Burmesisk militære gruppen nekte svært nødvendig hjelp til vanlige folk etter Syklonen Nargis rammet landet i mai, 2008. Det er ikke så vansklig å forstå hjerteløs natur av militære type styreform.
Demokrati regjeringen er en av den beste styreformen vi har i forskjellige land. Jeg vet at der er mange svak punkter om demokrati. En av de svake punkt er at politikere kan kjøpe stemme fra vanlig mennesker å vinne valget. Men frihet og demokrati er veldig viktig for å bygge et bedre samfunn i dag.
Datert: 01-06-2010
Det kan ikke være frihet uten demokrati i samfunn i dag. Det er demokrati som gir frihet. Mennesker i demokratisk land har absolute frihet å velge deres leder. De kan velge hvem som skal blir leder i kommune, distrikt og staten.
Frihet betyr å være uavhengig av andre og å kunne bestemme over seg selv å gjøre hva som helst. Det er flere typer frihet for alle. Noen liker å misbruke frihet men andre gjør det ikke. Dette en sannhet i moderne samfunn.
Alle mennesker er glad i å ha frihet i en eller annet måte. For eksempel, journalister er glad for å beskrive nyheter på sin eget måte av tenke. De har rett til å si sine synspunkt på aviser, radio og TV. Noen ganger kan de over drive nyheter og andre synspunkt også. Men de kan ikke misbruke sine frihet til å produsere flere nyheter om noen personlige liv.
Vi har frihet til å velge hva skal vi spise og hvordan vi klær på seg. Alle kan spiser mat hvor de vill, i restauranter eller hjemme. Men på grunn av religion er det noen grenser til maten. Noen Muslimer vil ikke spiser svine kjøtt men noen bare gjør det. Alle Muslimer er ikke sammen. Dette gjelde til andre religioner også. Det er bra at vi har religion frihet.
Folk i demokrati land har det godt mer enn som er i militær og kommunistiske kontroll land. Det er fordi folk har frihet til å reise og handle i åpen økonomi. Demokratiske land støtte stor firma og bonde i land. Dette er ikke samme i militær styre land.
Burmesisk militære gruppen nekte svært nødvendig hjelp til vanlige folk etter Syklonen Nargis rammet landet i mai, 2008. Det er ikke så vansklig å forstå hjerteløs natur av militære type styreform.
Demokrati regjeringen er en av den beste styreformen vi har i forskjellige land. Jeg vet at der er mange svak punkter om demokrati. En av de svake punkt er at politikere kan kjøpe stemme fra vanlig mennesker å vinne valget. Men frihet og demokrati er veldig viktig for å bygge et bedre samfunn i dag.
Subscribe to:
Posts (Atom)