1. Problemstilling
- Det
er mye logistikk tilknyttet innvandring fordi logistikk ikke bare handler om
transport av varer og informasjon, men det handler om transport av mennesker og
tjenester fra et sted til annet sted. Kristiansund er en flerkulturell by med
folk fra forskjellige steder i verden. Innvandrere fra både vestlig og ikke
vestlige land kom til Kristiansund for å bosette seg. Man kan gruppere
innvandrere som familieinnvandrer, arbeidsinnvandrer, forretningsmenn,
flyktninger og så videre.
Arbeid
er en viktig del av innvandrere sin integrering i det norske samfunn. Det er
forskjellige typer arbeids for forskjellige arbeidstaker. Det er ikke alle som
klarte å skaffe seg riktig jobb. Innvandrere har mange utfordringer til å komme
ut i arbeidsliv. Ut i fra dette velger jeg derfor denne problemstillingen «hva
som kan hindre innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund.» Når
jeg nå har stilt dette spørsmålet, er faktisk problemstillingen allerede
relativt avgrenset.
2. Enheter, variabler og verdier
Slik problemstillingen her er formulert, er den ikke mulig å undersøke direkte. For å komme videre i undersøkelse må jeg forsøke å finne ut mer konkret om hvem jeg rent faktisk ønsker å undersøke. Disse kalles ifølge Jacobsen1 undersøkelsesenheter. I min problemstilling kan jeg da faktisk avgrense undersøkelsesenhetene til innvandrere i Kristiansund. Det er også viktig å presisere med problemstillingens tema i et sett mer konkrete variabler. Ifølge Jacobsens1 ulike undersøkelsesenheter har ulike verdier på variablene. Variablene i denne undersøkelsen er da arbeid for innvandrere og hindringer for å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund. Mulige verdier kan være mann, kvinne, yrke og så videre.
Det er
en tett sammenheng mellom variabler, enheter og verdier i denne undersøkelse.
Nå har jeg avklart disse sentrale komponentene i problemstillingen, så skal jeg
prøve å stille helt spesifikke og konkrete spørsmål i mitt spørreskjema.
Populasjon og utvalg
Med populasjon menes ifølge Jacobsen1 alle de undersøkelsesenhetene jeg rent faktisk kunne ønske å uttale meg om i min undersøkelse. Populasjonen min vil visstnok altså alltid være avgrenset innenfor en såkalt kontekst. I min problemstilling «hva som kan hindre innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund» er da konteksten Kristiansund, og populasjon i min undersøkelse vil da selvfølgelig rent faktisk være alle innvandrere i Kristiansund.
Ifølge statistikk fra Statistikk sentralbyrå (SSB)2 det er 2742 innvandrere som bor i Kristiansund. Det er en av den største andel innvandrere på Nordmøre. Jeg må derfor ta i bruk en utvalgs undersøkelse siden det bli ikke enkelt å sende spørreundersøkelse til enhver innvandrer. Jacobsen1 har definert utvalg som en undergruppe av populasjonen, altså en mindre gruppe. Det vil da for eksempel si at jeg ved min undersøkelse da faktisk ikke hadde undersøkt alle innvandrere, men kun en mindre liten gruppe av innvandrere. Det vil da bli et slag representativt utvalg som ligner på populasjonen på alle mulige relevante kjennetegn.
Et
grunnleggende krav er at utvalget må være over en viss størrelse før man i det
hele tatt kan begynne å tenke på noen muligheter for å generalisere. Det finnes
flere forskjellige typer av utvalgsmetodene som systematisk utvalg,
bekvemmelighetsutvalg, selvutvelgelse og så videre. Av disse skal jeg ta
bekvemmelighetsutvalg som går ut på at man rett og slett trekker ut de som er
lettest å få tak i. Jeg synes at det passer best for min undersøkelse.
2. Undersøkelsesdesign
- Først
og fremst måtte jeg ta konkretisering (operasjonalisere) av begrepene det jeg
ønsker å undersøke om. Det er fordi «hva som kan hindre innvandrere å komme i
arbeide i oljenæring i Kristiansund» er ikke målbart. Siden det ikke er mulig å
måle direkte, må jeg bare nøye meg med å måle det indirekte. Da må jeg være
flink til å stille spørsmål tilknyttet til hindringer for innvandrere å komme i
arbeide i oljenæring i Kristiansund. Ifølge Jacobsen1 er det å
konkretisere spørsmålene i spørreskjema er viktig. Det er spørsmålene i et
spørreskjema som er de praktiske instrumentene vi kan benytte for å måle mer teoretiske
begreper.
Så skal
jeg komme til å bruke ulike utformede spørsmål og svar. Det er passende til å
bruke spørsmål utformingene som kategorisk eller nominal som er type spørsmål med svaralternativer,
rangordning
eller ordinal
for å bruke svarene til å gruppere enheter, metriske svaralternativer med tall og
åpne
svaralternativer for
å få mer informasjon i denne undersøkelse.
Etter
arbeidet med konkretisering av problemstillingen skal jeg forsøke å finne det
undersøkelsesopplegget som er best egnet til den spesifikke problemstillingen.
Jacobsen1 mente at vi må stille spørsmålet som: «Er det
undersøkelsesopplegget vi velger, egnet til å belyse den problemstillingen vi
ønsker å undersøke?» Så skal jeg prøve etter beste evne å stille dette
spørsmålet til meg selv gjennom prosessen å velge undersøkelses design.
Valg av undersøkelsesdesign
Ifølge Jacobsen1 går det intensiv undersøkelse i dybden, og er kostnadskrevende. Det tar lang tid å samle inn data (lange intervjuer, lange perioder med observasjon, osv.).
Den
informasjonen vi ender opp med, er så detaljert og nyansert – kompleks at den
krever enormt mye analysearbeid. Intensive design vil ofte få fram relevante og
riktige data, men disse er ofte vanskelig å generalisere fra det vi undersøker,
til en større populasjon. Det andre designet er ekstensivt
som går i
bredden som er et forsøk på å få en presis beskrivelse av omfanget,
utstrekningen og/ eller hyppigheten av et fenomen på tvers av kontekster. Det
går i bredden som øker mulighetene for å generalisere funnene fra et utvalg til
en populasjon. Ekstensiv design medfører at vi kan generalisere, men kan bli så
overfladiske at data blir mindre relevante. Det er også forklarende
kausale design
som innebærer at vi får data fra ulike tidspunkt, og aller helst et opplegg der
vi kan sammenligne et eksperiment – og en kontrollgruppe.
Hvert av de tre nevnte undersøkelsesoppleggene har sine sterke og svake sider. Det er likevel for enkelt å si at ekstensive studier egner seg hvis vi ønsker å generalisere funn, mens intensive studier egner seg når vi ønsker relevans. Det er et valg mellom teoretisk og statistisk generalisering. Så har jeg tenkt å ta ekstensive typen undersøkelser med utvalgt til en populasjon. Det vil si at jeg skal prøve å ta nøyaktig beskrivelse av omfanget av undersøkelse som planlagt fra innvandrere i Kristiansund. Det er nettopp fordi jeg ønsker å generalisere funn fra den populasjon utvalgt i undersøkelser.
3. Datainnsamlingsplan
- Når spørreskjemaet mitt er helt ferdig utformet, er min neste oppgave hvordan jeg rent faktisk skal samle inn all dataen. Ifølge Jacobsen1 finnes det fire muligheter: 1) post utsendte spørreskjema, 2) telefornintervju, 3) spørreskjema sendt ut via e-post eller web-side og, 4) standardisert personlig intervju. Det er selvfølgelig både noen svakheter og noen styrker ved alle disse fire metodene. Før jeg egentlig kan velge ut hvilken metode jeg ønsker å benytte meg av, skal jeg ifølge Jacobsen1 i teorien egentlig sammenligne alle metodene ut fra et sett kriterier. Disse kriteriene er da blant annet kostnader, hurtighet og hvilken gruppe jeg undersøker.
Siden
jeg skal undersøke om hindring for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i
Kristiansund, har jeg for ordens skyld valgt metoden spørreskjema sendt ut via
e-post. Kostnadsmessig er det nok datainnsamling via e-post eller internett som
scorer best. Her slipper jeg i tillegg papir- og portokostnadene jeg hadde
trengt ved postutsendelse av spørreskjemaet. I tillegg greier jeg meg med kun
veldig få medhjelpere, siden jeg da for eksempel ikke trenger en intervjuer
tilstede når folk skal fylle ut et eventuelt spørreskjema.
Hurtighetsmessig
ligger nok også utsending av skjema elektronisk i teorien svært godt. De fleste
innvandrere i Kristiansund har epost, kan bruke internett, og er god i å snakke
norsk også. Så vil det ikke være noen problemer med verken å forstå
spørreskjemaet, eller å bruke kommunikasjonskanalene som jeg vil benytte meg av
i min datainnsamlingsmetode. Dette er momenter som er svært viktige i mitt valg
av datainnsamlingsmetode. (*Vennligst se spørreskjema vedlegg bakerst i besvarelsen)
4. Plan for data analyse og hvordan trekke konklusjoner
- Plan for data analyse
Analysen av data fra spørreskjemaer er en viktig del av kvantitative forskningsprosessen. Ifølge Jacobsen1 kan man legge inn opplysninger fra spørreskjemaer eller fra sekundærkilder på data slik at de kan analyseres ved hjelp av et statistikkprogram. Dette medfører at vi må omgjøre svar på spørsmål til tall som kan forstås av en datamaskin. Denne prosessen kalles koding. Når kodingen er gjennomført, kan dataene legges inn, og vi kan da starte analysen.
Koding av spørreskjemaer
Ifølge
Jacobsen1 koding innebærer at vi gir hvert enkelt svarealternative
en tallmessig verdi, slik at skjemaene kan behandles statistisk ved hjelp av en
datamaskin og et statistikkprogram. Problem oppstår fordi ulike spørsmål har
svaralternativer som er på ulike målenivå. Disse svaralternativer gir
forskjellig type informasjon. Jeg har planlagt å ta fire typer utforming av
svaralternativer i mine undersøkelser. Disse er kategoriske svaralternativer
(nominalt målenivå), metriske svaralternativer (forholdstallsnivå), rangordnede
svaralternativer (ordinalt målenivå), og åpne svaralternativer.
Jeg skal bruke nominalt målenivå i spørreskjema for å rangere grupper i forhold til hverandre. Grunnen til dette er at jeg kan bruke svarene til å gruppere enheter. Det vil si at jeg faktisk kan rangere respondenter til personer fra vestlige land eller ikke vestlige land, mann eller kvinne, om de mottar tjenester fra NAV eller ikke, og så videre. Så blir det enklere å analysere om respondenter likheter og forskjeller. Jeg kan godt bruke statistiske mål på samvariasjon metode for å analysere disse likheter og forskjeller. Så har jeg tenkt å bruke relativ fordeling tabell på variablene kjønn for å få klarere forskjellen på gruppere enheter.
Svarene
jeg skal få fra metrisk
målenivå kan
også bruke til å gruppere respondenter i forhold til dere svar. Det som er bra
med metriskmålenivå er at man kan faktisk bruke direkte tallene. Det skal ikke
være nødvendig for meg å omgjøre svaralternativene som alder og hvor mange
timer respondenter jobber i uke til tall siden svarene skal komme i form av
tall. Da kan jeg bare benytte absolutt og relative fordeling tabell på
variabelen alder og bruke gjennomsnitt regning metode for å finne ut om
gjennomsnittlig timer som innvandrer bruke per uke for å jobbe.
Den
tredje formen som jeg planlegger å bruke i spørreskjema er ordinalt målnivå. Det er veldig fornuftig måter
å rangere respondenter i forskjellige kategoriene i stigende forhold til
hverandre. Det vil si jeg kan da benytte denne metode til å rangere de som har
tatt lavere utdanning eller høyere utdanning, hvor fornøyd de er med nåværende
jobb, dere kjennskap nivå til Vestbase og så videre. Det siste svaralternativ som
jeg skal bruke er åpne
svaralternativer.
Jeg synes at det greit at respondenter selv beskriver deres synspunkter om hva
som kan hindre dem til å jobbe i Vestbase. Her kan respondenter beskrive om
deres meninger i stedet at de krysse på faste svaralternativer hele tiden. Det
blir krevende å kode svarene siden jeg skal få svært mangeartede utsagn. Derfor
skal jeg omdanne svarene til faste svaralternativer og kodet dem med et tall
slik at datamaskinen kan kode dem.
- Plan for å trekke konklusjoner
Ifølge
Jacobsen1 skal gode undersøkelser oppfylle kravene til begrepsmessig
gyldighet, pålitelighet, og interngyldighet. Mange av de problemene i
forbindelse med kvalitative undersøkelsesopplegg gjelder også for kvantitative
opplegg.
Jeg
valgte å ta undersøkelse om «hva som kan hindre innvandrere i å komme i arbeid
i oljenæring i Kristiansund» og dette kan ikke måles direkte. Så skal jeg
stille spørsmålene som utdanning nivå, ytelser av NAV tjenester, kjennskap til
Vestbase, om respondenter har truck/bil førerbevis eller ikke, og så videre. Jeg
skal prøve å måle de som jeg faktisk har planlagt å måle ved bruk av disse
spørsmålene i undersøkelser. Disse kan fungere som indikatorer på de mer
teoretiske begrepene. På den måten skal undersøkelse være begrepsmessige
gyldig. I tillegg kan jeg godt kontrollere med de som har god kunnskap på
spørreundersøkelse spørsmålene for å teste ut om dem virker fornuftige.
Spørreskjema er ganske åpen, så vil naturligvis respondenter gi korrekt svar. Det skal ikke være noen problemer for respondenter å gi riktig svar. Så kan man stole på dem. Derfor ville det være god pålitelighet i forhold til svarene. Generelt sett kan man si at hvis resultatene støttes av teori som man studerer, vil man kunne anta at den interne validiteten er god. Likevel blir det bra om å være kritisk fra drøfte funn slik at andre kan teste både gyldighet og pålitelighet i undersøkelser.
5. Etiske og praktiske avveininger gjennom undersøkelsen
-
Ifølge Jacobsen1 samfunnsvitenskapelige undersøkelser dreier seg
nesten alltid om å studere mennesker. Når vi forsker på mennesker, begår vi
også et «innbrudd» i deres liv, enten det nå gjelder den private sfære
(familie, venner, kjøpsatferd, eller annet) eller en mer offentlig sfære
(jobbforhold, velgeratferd). Dette stiller alle som vil gjennomføre studier av
andre mennesker, overfor noen etiske dilemma. Slike etiske overveielser må man
så langt som mulig klargjøre før man går i gang med en undersøkelse. Utgangspunktet
for forskningsetikken i Norge i dag er da altså tre grunnleggende krav knyttet
til forholdet mellom forskeren og dem det forskes på. Disse tre grunnleggende
krav er: krav på informert samtykke, krav på privatliv og krav på å bli helt
korrekt gjengitt.
Den
helt grunnleggende forutsetningen for begrepet informert samtykke er da altså at innvandrere som
undersøkes i min undersøkelse, helt frivillig skal delta i min
undersøkelse. Og at denne frivillige
deltakelsen skal være basert på at innvandrere som undersøkes, vet absolutt alt
om hvilke farer og eventuelle gevinster en slik deltakelse kan medføre. Og det
er akkurat derfor skal jeg sende med et oversendelsesbrev sammen med
spørreskjemaet. I dette oversendelsesbrevet skal jeg informere innvandrere
blant annet om hva undersøkelsen innebærer for dem som personer og hvilken
hensikt denne undersøkelsen har, og at en deltakelse i denne undersøkelsen er
helt og fult ut fullstendig frivillig.
En ting
det er veldig viktig å huske på i følge Jacobsen1 er kravet om at respondenter
som skal undersøkes, har en rett til et privatliv. Det vil altså si en slags
frisone i livet som overhodet ikke skal undersøkes. Og det må jeg som
undersøker ta hensyn til og respektere. Min undersøkelse handler hovedsakelig
om hindringer for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund.
Derfor vil det først og fremst handle om arbeidsmarkedet for innvandrere. Det
er derfor naturlig nok at jeg verken har behov for å spørre om innvandrere privatliv
eller intime relasjoner.
I den grad det er mulig, skal jeg også forsøke
å gjengi alle resultater fullstendig og i riktig sammenheng. Svarfordelinger på
enkeltspørsmål skal jeg sette inn i en større sammenheng. Det er fordi
innvandrer har krav
på fullstendig gjengivelse.
Så skal jeg prøve mitt beste å gjengi resultatene så korrekt som mulig i
henhold til respondentenes svar.
Referanse lister
1)
Jacobsen, Dag Ingvar. «Hvordan gjennomføre undersøkelser» 2. utgave,
Kristiansand. Mai, 2005. Høyskoleforlaget.
2)
Statistikk Sentralbyrå, http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=173759 (lest 26.10.2014).
3) Vedlegg spørreskjema
------------------------------------------------------------------
6. Spørreundersøkelse om
hva som kan hindre for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund
1) Hvilken del av
verden kommer du fra? (Nominalt målenivå)
(sett kun ett
kryss)
Vestlige land Ikke vestlige land
2) Kjønn? (Nominalt målenivå)
Mann Kvinne3) Alder: _______________ (metrisk målenivå)
4) Hva er den
høyeste utdanning du har tatt? (ordinalt målnivå)
Grunnskole Videregående Fagbrev Bachelorgrad Mastergrad doktorgrad5) Benytter du tjenester fra NAV eller kommune for å jobbe? (Nominal målenivå)
Ja Nei
6) Hvor mange
timer jobber du per uke: _________ timer per uke? (metrisk målenivå)
7) Hvor fornøyd er
du med din nåværende jobb? (Ordinalt målenivå)
Svært misfornøyd Misfornøyd Verken/Eller Fornøyd Svært
fornøyd
1 2 3 4 5
8) Kan du tenk deg å ta videre utdanning for å få bedre jobb? (Nominal målenivå)
Ja Nei9) Hvor god kjennskap har du til Vestbase? (Ordinalt målenivå)
Ingen kjennskap Litt kjennskap god kjennskap Svært
god kjennskap
1 2 3 4 10) Har du både truck og bil førerbevis for å jobbe i Vestbase? (Nominal målenivå)
Ja Nei 11) Hvordan vurderer du jobbmuligheter for deg i oljenæringen i Kristiansund?
(Ordinalt målenivå)
Svært liten Liten Verken/eller Stor Svært stor
1 2 3 4
5 6
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Tusen takk for at du
tok deg tid til å delta i spørreundersøkelsen!
