Av Robert Sanga
Barneoppdragelser er en av de viktigste oppgavene for
alle foreldrene. Noen klarer det bra, men noen gjør ikke det. Det er fordi barneoppdragelse ikke er så enkelt i dagens moderne samfunn. Det kan være forskjellige årsaker
til forskjellige problemer som oppstår i forhold til barneoppdragelsen.
I gamle dager, var det vanlig at mora passet på barna når faren var på jobb. Etter den industrielle revolusjonen, har det skjedd
forandringer i forhold til den tradisjonelle måten å oppdra barn på. Det er
ikke lenger en person i familie som jobber for å tjene penger. Bedrifter,
fabrikker, aksjeselskaper, firma og så videre gir muligheter for kvinner å ta
heltids jobb. Så det er naturlig at begge foreldrene begynner å jobbe.
Det er vanskelig for foreldrene å bruke mye tid på barna
sine. Stadig flere foreldrene opplever vanskeligheter i forhold til deres
barneoppdragelser. Det er faktisk et moderne fenomen som skaper store problemer
for samfunnet. Likevel er det alltid noen løsninger på problemene, særlig når
sånne ting skjer. Folk begynte å bygge opp barnehagen.
Barnehagen er et sted for barna hvor de kan sosialisere
med andre barn. Barnehagen er førstevalg for alle foreldrene som ikke har tid
til barna sine. De måtte la barna deres å dra til barnehagen. Det er ikke bra at barn skal være alene, mens begge foreldrene er på jobb.
Mange foreldre vil ikke blande seg i måten barna deres
blir oppdratt på barnehagen. Men jeg synes at foreldrene bør ta ansvar for
barna sine. De bør passe på barnas oppførsel og lære dem, hvordan familie og
samfunnsliv fungerer. Men mange foreldrene gjør ikke det. De er mer opptatt av å
jobbe enn å passe på egne barn.
Så er det nok for barna å lære seg ting bare fra barnehage?
Hvem skal ta ansvar når barns oppførsel bli uakseptabel? Det er viktig for barna
å kunne skille mellom rett og galt. Foreldrene spiller en veldig viktig rolle i
barneoppdragelsen, synes jeg.
Jeg er litt overasket over at mange barn, i alder grupper
mellom 6 og 12, bruker PC mer enn hva foreldrene deres selv gjør i hjemme. Det
er en del foreldrene som la barna gjør hva de vil. De tør rett og slett ikke
å gi viktig informasjon eller opplæring i forhold til deres barns databrukt.
Barn fra utdannete foreldrene er flinkere enn de som er
fra foreldre uten utdanning. Derfor er foreldrenes utdannings nivå veldig viktig
i forbindelse med barneoppdragelse. De som er utdannet vil at barna skal være
flinke til å bruke tiden i fornuftig måte. De vil at deres barn ikke skal kaste
bort fritiden sin, men gjøre noen fornuftige aktiviteter med det.
Familiestruktur har endret seg med tiden. Det er ikke
lenger normalt å danne en stor familie, hvor barna kan bo sammen med sine
foreldre, og besteforeldrene. En moderne familie består av bare noen få personer.
Det kan være foreldrene med to eller tre barn i en familie. Foreldre kan være
samboere også.
Det er greit å adoptere et barn fra et helt annet land enn
Norge, som skulle har vært umulig i gamle dager. Man kan stille spørsmål som
hvorfor er det nødvendig for ektepar å adoptere barn? Og hvem skal ta ansvar
for barna i familie?
Moderne teknologi gjør alt mulig rart, til og med mulighet til å få barn uten sex. Denne typen barn er bedre kjent som surrogatbarn.
Det betyr at man kan ha ekte barn fra et helt annet sted i verden uten å ha
inngått verken ekteskap eller samboerskap. Det er ikke lov i Norge, men noen gjør det faktisk. Kronprinsesse Mette-Marit skapte en stor samfunns debatt
etter å ha besøkt i tre døgn på en helseklinikk i India, hvor hun tok seg av to
nyfødte surrogatibarn i fjor. Det er nettopp fordi barna tilhører et homofilt
vennepar, og den ene er ansatt ved kongehuset!
Jeg synes at kjærlighet og omsorg er veldig viktig i
barneoppdragelse. De som mangler den i barndommen sin, kan oppleve
vanskeligheter i voksen alder. Kjærlighet som foreldrene gir til barna sine
videre gir dem selvtillit og tro på seg selv. Både selvrespekt og respekt mot
med mennesker er veldig viktig.
Vold og bruk av makt kan være en vanlig måte å løse familieproblem på i Asia, Afrika eller noen andre steder i verden. Men det er forbudt i
Norge. Selv om det er forbudt noen foreldre faktisk gjør det. Da er det
foreldrene som får straff, hvis det blir kjent hos myndighetene. Det er trist at
mange foreldrene ikke kan passe godt nok på sine barn. Jeg mener at au pair
eller barnevern ikke er en løsning, det er fordi barna bør få oppdragelse
av foreldrene sine.
Barn fra byenene er litt flinkere enn barn fra en landsbyer. Det er fordi større byer tilbyr mere muligheter enn småbyer. Miljøet der barna blir oppdratt i, spiller også en veldig viktig rolle. Det er
fordi barn lærter seg ting fra familie, slektninger, venner og så videre. Derfor
er det naturlig nok at barn som blir oppdratt i godt miljø, oppfører mye bedre
enn de som blir oppdratt i et kriminelt miljø.
Barn bør ta religiøs utdanning slik at de kan få god
forståelse om religiøse forhold. Religion er jo en viktig del av samfunnet. Så
det er lurt å ta imot positive ting fra religion og trorssamfunn. Jeg vet at
alle foreldrene har gode ønsker for barn sine. Ingen foreldre vil deres egne
barn skal bli kriminelle når de vokser opp.
Det er ikke så rart at det alltid er en lavalder
kriminellere i et samfunn. Så er det foreldrene eller barnehagen som skal ta
ansvar for lavalder kriminell? Hva er så galt med oppdragelsen til disse unge kriminelle?
