Av Robert Sanga
Den verdikjeden første trinn er råvareuttak. I denne trinn varer er ikke så dyr. Bedriften trenger ikke så mye penger for å ta ut råvarer fra natur ressurs. For eksempel, fisker bruker bare en del av pengene sine til å fiske fisk fra sjøen.
I andre ledd trenger varene transportasjon. I tillegg til råvarer uttak er det nødvendig for bedriften å bruke penger for råvarer transport. Så blir det varer litt dyrere enn første trinn. Der etter råvare må sette inn i bedrift for produksjon slik at råvaren blir ferdig produsert.
Bedriften måtte samarbeides med grossist å sette prisene for ferdigprodukter. Grossist videre sendt vare til distribusjon og distributør leverer varene til detaljist. Kundene kan kjøpe varene fra detaljist.
Alle trinn av verdikjeden knytte til hver andre. Kostnads og verdi av varer øker fra hvert trinn av produksjon. Hvis råvareuttak er dyr blir det ferdigvare automatisk dyr i butikken. Sluttbruker må betale alle kostnader fra råvareuttak til vare blir ferdig produsert og klar til å kjøpe i butikk.
I tilegg til alle kostnader for varer produksjon tar myndigheter mer verdi avgifter som alle må betale. I den måte er det vanskelig å minimere alle logistikkostnadene. Det er fordi mange avgifter og tjenester er der i forskjellige trinn av verdikjeden for produkter.
Etter varer blir brukt ved sluttbruker blir det gjenvinning. Avfall sorteringsanlegg er fornuftig for resirkulering av ferdigbrukt varer. Det er viktig for en produksjon bedrift å kunne begrene miljøvennlig retur logistikk også.
