Appell av
Arne Haaland, professor emeritus
Godtfolk!
For en måneds tid siden skrev Rut Sæther en kronikk i Klassekampen der hun
fortalte om sitt møte med norske innvandringsmyndigheter. Hun og hennes iranske
mann har vært gift i mer enn 2½ år og har to små sønner sammen. Likevel var
farens søknad om oppholdstillatelse i Norge blitt avslått fordi hun ikke
tilfredsstilte inntektskravet.
FNs Barnekonvensjon sier ikke at hensynet til barnets beste skal
være utslagsgivende i alle saker. Men når det gjelder barns rett til samliv med
begge foreldre er konvensjonen krystallklar: Jeg siterer: ”Barn skal ikke
adskilles fra sine foreldre mot sin vilje unntatt når dette er nødvendig av
hensyn til barnets beste”. Sitat slutt. Kan ikke justisministeren lese? Likevel
fortsetter UDI og UNE på våre vegne å avslå søknader om innvandring som vil
forene et norsk barn med en utenlandsk far eller mor, ene og alene fordi den
norske forelderen ikke oppfyller inntektskravet.
Kjærlighet uten grenser antar at det i dag er flere hundre
norske barn i Norge som nektes samliv med en utenlandsk far eller mor. Jeg har
henvendt meg til UDI for å få svar på følgende spørsmål: Hvor mange barn blir i
løpet av et år berøvet samvær og omsorg fra en utenlandsk far eller mor på
grunn av inntektskravet? Som lovet kom svaret etter et par dager. UDI vet det
ikke! Databanken er ikke slik organisert at man kan søke på barn! Norske
myndigheter fratar norske barn en grunnleggende rettighet og er ikke engang interessert
i vite hvor mange de rammer!
Det er kanskje verdt å merke seg at EU-domstolen har slått fast
at dersom et barn er borger i et EU-land, kan landets regjering ikke nekte en
forelder fra tredjeland opphold eller arbeidstillatelse. Barn i EU-land er
altså sikret en rettighet som norske barn er fratatt!
Statssekretær
Pål Lønseth i Justisdepartementet svarte på Sæthers kronikk et par uker senere.
Da unnlot han omhyggelig å nevne barnas rett til samliv med foreldrene i følge
Barnekonvensjonen. I stedet la Lønseth stor vekt på byråkratisk effektivitet:
Sitat: ”Av hensyn til et forutsigbart og enkelt praktikabelt regelverk, må
utgangspunktet være et underholdskrav som gjelder alle.” Sitat slutt.
Mener
Justisdepartementet at ønsket om et enkelt og praktikabelt regelverk skal ha
større vekt enn barnets traktatfestede rettigheter?
Som
statssekretæren vel vet, har UDI foreslått et generelt unntak fra
inntektskravet i saker som involverer barn: Sitat: ”Vi anbefaler derfor at det
etter en helhetsvurdering gjøres unntak fra underholdskravet for samboer eller
ektefelle med felles norsk barn når partene har etablert et felles samliv, og
det ikke foreligger hensyn som med styrke taler mot å gjøre unntak fra
underholdskravet. Slike hensyn vil typisk kunne være hensynet til barnets
beste.” Sitat slutt.
Jeg
går ut fra at når UDI fremmet et slikt forslag, var det for det fordi
direktoratet mente at det ville føre til en praksis i bedre samsvar med
internasjonal rett, og at de ikke var redd for at det ville gjøre direktoratets
arbeid for vanskelig. Jeg har bedt UDI om å få tilsendt begrunnelsen for
forslaget, men har ikke fått svar. Kanskje fordi den er unntatt fra
offentlighet.
Enda
mer interessant ville det være å få innblikk i Justisdepartementets grunner for
å avvise forslaget. Jeg mener at vi som velgere har et rimelig krav på vite
hvorfor departementet på våre vegne fortsetter å frata norske barn en
grunnleggende rettighet.
I den pågående debatten om asylbarnas skjebne har både Lønseth
og hans statsråd, Grete Faremo, gang på gang hevdet at praksis på dette området
ikke kan forandres fordi det ville være urettferdig. Da er det dobbelt
overraskende at Lønseth overhodet ikke tar ordet rettferdighet i sin munn i
svaret til Sæther. Skal ikke også behandlingen av norske barn og deres foreldre
være rettferdig?
Hvis
rettferdighet er et mål, vil jeg be dem svare på følgende spørsmål: Gitt at et
barn får leve sammen med begge foreldre hvis den norske forelderen har god
inntekt. Er det da ikke mest rettferdig at barn med mindre velstående foreldre
får samme rett?
Tilslutt:
Den norske regjeringen gir hvert år store summer til UNICEF og andre
organisasjoner for å støtte arbeidet for barns sikkerhet, helse og velferd
internasjonalt! Det er VELDIG BRA! Men på hjemmebane fratar den samme
regjeringen norske barn deres rett til samvær, kjærlighet og omsorg fra
utenlandske fedre eller mødre! Og det er SKAMMELIG!
18-02-2013
