Demonstrasjon for retten til familiegjenforening

Appell av Arne Haaland, professor emeritus

Godtfolk! For en måneds tid siden skrev Rut Sæther en kronikk i Klassekampen der hun fortalte om sitt møte med norske innvandringsmyndigheter. Hun og hennes iranske mann har vært gift i mer enn 2½ år og har to små sønner sammen. Likevel var farens søknad om oppholdstillatelse i Norge blitt avslått fordi hun ikke tilfredsstilte inntektskravet.

FNs Barnekonvensjon sier ikke at hensynet til barnets beste skal være utslagsgivende i alle saker. Men når det gjelder barns rett til samliv med begge foreldre er konvensjonen krystallklar: Jeg siterer: ”Barn skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste”. Sitat slutt. Kan ikke justisministeren lese? Likevel fortsetter UDI og UNE på våre vegne å avslå søknader om innvandring som vil forene et norsk barn med en utenlandsk far eller mor, ene og alene fordi den norske forelderen ikke oppfyller inntektskravet.

Kjærlighet uten grenser antar at det i dag er flere hundre norske barn i Norge som nektes samliv med en utenlandsk far eller mor. Jeg har henvendt meg til UDI for å få svar på følgende spørsmål: Hvor mange barn blir i løpet av et år berøvet samvær og omsorg fra en utenlandsk far eller mor på grunn av inntektskravet? Som lovet kom svaret etter et par dager. UDI vet det ikke! Databanken er ikke slik organisert at man kan søke på barn! Norske myndigheter fratar norske barn en grunnleggende rettighet og er ikke engang interessert i vite hvor mange de rammer!

Det er kanskje verdt å merke seg at EU-domstolen har slått fast at dersom et barn er borger i et EU-land, kan landets regjering ikke nekte en forelder fra tredjeland opphold eller arbeidstillatelse. Barn i EU-land er altså sikret en rettighet som norske barn er fratatt!

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet svarte på Sæthers kronikk et par uker senere. Da unnlot han omhyggelig å nevne barnas rett til samliv med foreldrene i følge Barnekonvensjonen. I stedet la Lønseth stor vekt på byråkratisk effektivitet: Sitat: ”Av hensyn til et forutsigbart og enkelt praktikabelt regelverk, må utgangspunktet være et underholdskrav som gjelder alle.” Sitat slutt.

Mener Justisdepartementet at ønsket om et enkelt og praktikabelt regelverk skal ha større vekt enn barnets traktatfestede rettigheter?

Som statssekretæren vel vet, har UDI foreslått et generelt unntak fra inntektskravet i saker som involverer barn: Sitat: ”Vi anbefaler derfor at det etter en helhetsvurdering gjøres unntak fra underholdskravet for samboer eller ektefelle med felles norsk barn når partene har etablert et felles samliv, og det ikke foreligger hensyn som med styrke taler mot å gjøre unntak fra underholdskravet. Slike hensyn vil typisk kunne være hensynet til barnets beste.” Sitat slutt.

Jeg går ut fra at når UDI fremmet et slikt forslag, var det for det fordi direktoratet mente at det ville føre til en praksis i bedre samsvar med internasjonal rett, og at de ikke var redd for at det ville gjøre direktoratets arbeid for vanskelig. Jeg har bedt UDI om å få tilsendt begrunnelsen for forslaget, men har ikke fått svar. Kanskje fordi den er unntatt fra offentlighet.

Enda mer interessant ville det være å få innblikk i Justisdepartementets grunner for å avvise forslaget. Jeg mener at vi som velgere har et rimelig krav på vite hvorfor departementet på våre vegne fortsetter å frata norske barn en grunnleggende rettighet.

I den pågående debatten om asylbarnas skjebne har både Lønseth og hans statsråd, Grete Faremo, gang på gang hevdet at praksis på dette området ikke kan forandres fordi det ville være urettferdig. Da er det dobbelt overraskende at Lønseth overhodet ikke tar ordet rettferdighet i sin munn i svaret til Sæther. Skal ikke også behandlingen av norske barn og deres foreldre være rettferdig?

Hvis rettferdighet er et mål, vil jeg be dem svare på følgende spørsmål: Gitt at et barn får leve sammen med begge foreldre hvis den norske forelderen har god inntekt. Er det da ikke mest rettferdig at barn med mindre velstående foreldre får samme rett?

Tilslutt: Den norske regjeringen gir hvert år store summer til UNICEF og andre organisasjoner for å støtte arbeidet for barns sikkerhet, helse og velferd internasjonalt! Det er VELDIG BRA! Men på hjemmebane fratar den samme regjeringen norske barn deres rett til samvær, kjærlighet og omsorg fra utenlandske fedre eller mødre! Og det er SKAMMELIG!

Kilde:
http://grenseloskjaerlighet.com/

18-02-2013

Utlendingsdirektoratet (UDI) Familieinnvandring

UDI Familieinnvandring

Av Robert Sanga

Krav til dokumentasjon

Det er krav om å vedlegge med søknaden blant annet referansepersonens arbeidsavtale, tre måneder lønnsslipper, ligningsoppgjøret for tidligere inntekt, bekreftelse fra NAV på at referansepersonen ikke har motta sosial stønad, gjeldsbrev/stipendmelding fra statens lånekasse for utdanning (for student), samt bekreftelse fra fylkeskommune på at referansepersonen har vært og er elev. Dette bekreftelse gjelder kun for de som skal sende søknad som student. Ellers det er nok med ligningsoppgjøret papir og abeidsavtale for å dokumentere fremtidig inntekt. 

Krav til identitet

Utlendingsdirektoratet (UDI) legger til grunn identiteten av søkere. Norske statsborger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, personer som har oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, studenter og personer med andre enkelte typer oppholdtillatelse kan sende søknad for familieinnnvandring. Søkerens identitet, papir og dokumentasjon er veldig viktig. Dersom søkerens identitet opplysningen er avgjørende tar UDI stilling til om søkerens opplysning om identitet er korrekt for utfallet i saken. Nedenfor er begrunnelsen av UDI vedtaket.

Typiske UDI begrunnelser til søknad

UDI vurderer om kravene til sikret underhold etter utlendingsloven §58 er oppfylt.

UDI tar stilling til om den familierelasjonen som søkeren har oppgitt er korrekt og om søkeren faller innenfor den gruppen personer som kan få oppholdstillatelse i familieinnvandring med referansepersonen, jf. Utlendingsloven §40 til §49, §52 og utledingsforskriften §9-7.

Krav til fremtidig inntekt

Det er et vilkår for å få oppholdstillatelse i familieinnvandring, at referansepersonen kan sannsynliggjøre at han eller hun vil være sikret en fremtidig inntekt tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tiden søkanden gjelder, se utlendingsloven §58, jf. Utlendingsforskriften §10-8. Dette utgjør kroner 246 136 i året. Hva som i denne sammenhengen regnes som midler, følger av utlendingsforskriften §10-8 første og annet ledd. Kravet til fremtidig inntekt kan også i enkelte tilfeller være sikret av andre enn referansepersonen, se utlendingsforskriften §10-8 tredje ledd.

For studenter er det så viktig å legge merke til at UDI godkjenner Lånekassen stipend/lån kun som fremtidig inntekt, men ikke som tidligere inntekt. 

Krav til tidligere inntekt

En referanseperson som må oppfylle kravet til fremtidig inntekt må dokumentere at han eller hun i siste ligningsoppgjør hadde en registrert inntekt på minst kroner 246 136 (tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ i 2012), se utlendingsforskriften §10-9 første ledd. Det er et vilkår at referansepersonen har beholdt en inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter ligningsoppgjøret.

Dersom referansepersonen faller inn under utlendingsforskriften §10-9 tredje ledd bosktav a til f, er det unntak fra kravet til tidligere inntekt. Mange befinner seg i veldig vanskelig situasjon på grunn av dette tidligere inntekt krav. Dette gjelder til både nordmenn og innvanderer. 

Jeg og min kone fra Tyskland giftet oss her i Norge, og fikk vi vigselsattest fra Skattekontoret – folkeregister. Jeg hadde registrert inntekt på 198 746 kroner ved ligningsoppgjør i 2011, også fikk jeg stipend på 89 000 kroner. Så hadde jeg inntekt til sammen på 287 746 kroner i 2011, men lånekasse stipend jeg hadde fått var ikke godkjent som min tidligere inntekt.  

Min tidligere utdanning fra Dyal Singh College, Delhi Universitet, India var godkjent ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), i henhold til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, § 3-4. Utgangpunkt er jeg hadde nok inntekt og godkjent utdanning. Likevel hadde jeg ikke fått noen unntak fra UDI/UNE fordi de godkjente stipend for utdanning kun som fremtidig inntekt, men ikke som tidligere inntekt. I tillegg fikk jeg ikke noen unntak som student fordi jeg hadde opptjent det studiepoenget før jeg fikk permanent oppholdstillatelse i Norge. 

Jeg studerte ca. 11 år i New Delhi, India og ca. 5 år i Kristiansund, Norge. I år studere jeg Petroleumslogistikk ved høgskolenssenteret i Kristiansund som er en del av Molde University College (Norges Vitenskapelig Høgskolen i Logistikk). Så skal jeg endelig få unntak fra UDI tidligere inntenktskrav dersom jeg gjennomføre bra i dette skoleåret. 

Unntak fra kravet til økonomiske forsørgelse

I noen tilfeller kan enkelte familiemedlemmer (ektefelle, samboer, barn) få familieinnvandringstillatelse selv om du som bor i Norge (referansepersonen) ikke har nok inntekt. Da må du være:

- Barn under 18 år og det er foreldrene dine som søker om oppholdstillatelse på grunn av at de har omsorgen for deg eller fordi de har samværsrett med deg.

- Du har fått oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse) i Norge som flyktning og du giftet deg før du kom til Norge. Familiemedlemmet ditt må som hovedregel søke om oppholdstillatelse innen ett år etter at du fikk din oppholdstillatelse i Norge.

- Du har fått oppholdstillatelse fordi du er vitne eller offer for menneskehandel, og det er barnet ditt under 18 år som søker om oppholdstillatelse med deg. Barnet må som hovedregel søke om oppholdstillatelse innen ett år at du fikk din oppholdstillatelse i Norge. 

Krav til at referansepersonen ikke har mottatt ytelser etter sosialtjenesteloven

For en referanseperson som må oppfylle kravet til fremtidig inntekt, er det et vilkår at han eller hun ikke har mottat økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven de siste 12 månedene før en tillatelse igs, se utlendingsforskriften § 10-10.

Vurdering av unntak fra underholdskravet grunnet sterke menneskelige hensyn

Dersom særlig sterke menneskelige hensyn foreligger, kan UDI gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11.

Utlendingsdirektoratet kan vurdere om søkeren fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 49.

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse gir til andre familiemedlemmer enn de som er nevnt i utlendingsloven §40 til §53, og UDI kan gjøre unntak fra vilkårene som er knyttet til referansepersonens status.

Selv om de øvrige vilkårene for å få oppholdstillatelse ikke er oppfylt, kan UDI likevel gi søkeren oppholdstillatelse dersom det forligger sterke menneskelige hensyn, eller dersom søkeren har særlig tilknytning til Norge, jf. Utlendingsloven § 38 første ledd.

Kilde brukt:

Utlendingsdirektoratet (UDI)

www.udi.no

Nordmenns bruk av kosmetikk

Av Robert Sanga

Det er veldig interessant å lese gjennom et utdrag fra Aftenposten om nordmenns bruk av kosmetikk. Den utdragen var skrevet av Sarah Elise Falkeid, og hun brukte ”kjøper kosmetikk for milliarder” som overskrift for Aftenposten avisa. Det var publisert den 29.08.2011 gjennom hjemside til den avisa.

Jeg mener at det er ikke så rart at nordmann liker å bruke kosmetikk. Det er helt greit å være glad i kosmetikk. Men jeg er overasket å vite at nordmenn bruker milliarder av kroner på kosmetikk hvert år. Jeg forstår at alle mennesker er avhengig av kosmetikk, men man bør sette grense på hvor mye man skal bruke dem. Brukt av tingene over grense er ikke bra for helse og det koster mye penger også.

Kosmetikk er brukt på forskjellige måter i våre daglige liv. Det handler om brukt av såpe, øyekosmetikk, kroppspleie, hårprodukter som hårvoks og så videre. Man kan ikke leve uten kosmetikk. Det er kosmetikk som hjelper oss til å komme i gang i våre daglige liv. Det er fordi man trenger å bruke såpe når man skal dusje om morgen, dagen eller kvelden. Det er bedre å bruke etterbarberingsvann enn ikke bruke den når man skal barbere seg.

Ifølge utdrag fra Aftenposten bare på tre måneder har nordmenn brukt hele 1,3 milliarder koner på hud-, hår-, og kroppspleie. Det skjedde i 2011, og trenden viser at menn har blitt mer forfengelige de siste årene. Det betyr at nordmenn har ekstra penger for å bruke på kosmetikk. Jeg mener at man først og fremst tenker penger til å bruke på mat, klær og bolig. Disse tingene er nødvendige for å overleve. Man ikke kan være sulten hele tiden, og det ikke er mulig å gå ut naken heller. Man trenger et sted å bo fordi man rett og slett trenger et sted å slappe av, og sove om natten. Etter man har skaffet seg alle nødvendige tingene, kan man bruke ekstra pengene til å se bra ut. Jeg mener at Dahlum er helt rett i å si til Aftenposten at ”Det gjelder å være presentable i dagens samfunn. Jeg tror det legges en del vekt på det.” Det var godt sagt i forhold til nordmenns bruk av kosmetikk.

Det som er mest interessant med utdraget, er at folk i forskjellige steder har forskjellige måter å bruke kosmetikk på. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser seg at osloborgere brukte over 2 millioner kroner på å pleie egen skjønnhet i forsommermånedene fra april til og med juni. På andre plass kommer Akershus fylke, med 1,4 millioner, fulgt av Hordaland og Rogaland, med henholdsvis 1,3 og 1,2 millioner kroner. Jeg mener at folk i store by bruker mer penger på kosmetikk enn de som er i små by. Det er fordi folk i stor byer er mer opptatt av seg selv enn folk i små byer. Det er bra at man ønsker å bli flotter, men man trenger ikke nødvendigvis å bruke så mye penger på det. Man bør ikke bruke penger på ting som koster alt for mye penger, synes jeg.

Bente Dahlum, som er Seniorkonsulent ved analyseselskapet Synovate, sa at ”Det er helt klart at vi bruker mer penger på å dufte godt og se bra ut i dag, enn hva vi gjorde i 2006.” Jeg mener at det kan være flere årsaker til det. Kosmetikk produkter fra Kina, USA og så videre er dyrere i dag, enn hva det kostet i 2006. Parfyme som kostet 200 kr i 2006, er ikke lenge salg på samme pris i dag. Jeg mener at de fleste produkter som trenger lang transport, koster mer når bensin pris går opp. Det er mange nye produkter som man kan bruke for å se bedre ut. Det kan være også en av de mange årsaker til at man bruker mer penger for kosmetikk enn hva man gjorde tidligere.

Det er ikke så rart at menn bruker mer penger på å se bra ut på håret. Det skjer blant ungdom som liker å prate med jenter, synes jeg. Det viser seg fra undersøkelser at nærmere en halv million menn over 15 år bruker hårprodukt daglig i Norge. Dahlum sa at brukt av etterbarberingsvann har hatt en relativt stor nedgang, fra 21 til 16 prosent, de siste fem årene. Jeg mener at det er fordi man ikke har tid til å bruke etterbarberingsvann når man skal barbere seg. Jeg selv gjør det ofte fordi jeg er travelt i disse dagene. Men det gjorde jeg ikke i de siste to og tre år, da jeg hadde både mindre lekser og jobb enn hva jeg gjør i dag.

Dahlum vurderte om nedadgående trend på man brukt av øyekosmetikk. I motsetning bruker nesten 23 prosent av kvinne i samme aldersgruppe penger på øye-kosmetikk. Jeg legger merke på at kvinne liker øye-kosmetikk enn man. Det er fordi kvinner har mer tid til å sminke seg selv enn hva man faktisk gjør det. Det er vanlig for kvinner å sminke seg, synes jeg.

Ifølge Aftenposten, i Målgruppeindeksen 2011 ble et representativt utvalg av personer spurt hvor mye penger de brukte på kjønnhetsprodukter i løpet av et år. Gjennomsnittet ble 1743 kroner. På landsbasis må man tenke på at noen nesten ikke bruker penger på dette, så summen er nok høyere hos veldig mange, sa Dahlum. Det er nettopp fordi vi alle er forskjellige. Noen liker kosmetikk mye mer enn hva de andre personer gjør det.

Jeg mener at vi bør tenke på miljø når vi skal bruke kosmetikk. Det er fordi kosmetikk produkter forurenser naturen. Man setter mye arbeid for å produsere en ferdig laget kosmetikk produkt. Det tar en lang prosess for å produsere forskjellige dyrebare kosmetikkene og i hver produksjon prosessene forurenser naturen.

Derfor hver enkelt av oss har like ansvar til å passe på at vi ikke gå over grense når det gjelder bruk av kosmetikk. Det er lurt å bruke penger på fornuftige måter. Kosmetikk er bra for oss men, man trenger ikke å bruke alt for mye. Da kan det være farlig for kroppen. Det som skal hjelpe oss til å klare bra, kan være nettopp det som gi oss problemer.

Kilde brukt:

http://www.aftenposten.no/okonomi/article4212088.ece

Dialekt

Dialekt

Av Robert Sanga

Dialekt er ikke det samme som nynorsk eller bokmål. Dialekt er sjelden brukt som et felles nasjonalt språk. Dialekt er forskjellig fra et sted til et annet sted. Så det er ikke så rart at det fins flere tusen dialekter i verden. Nordmenn bruker forskjellige dialekter. Det er mulig å identifisere folk i Norge etter hvilket område de kommer fra ved hjelp av dialekten. Dialekt er egentlig et talespråk som man bruker i et bestemt område blant bestemt befolkning. Kristiansund kommune har eget dialekt som Kristiansundere bruker når de skal kommunisere med hverandre.

Folk fortsetter å bruke enkelte dialekter som er mer enn hundre år gammel. Men enkelte dialekter og språker allerede forsvunnet for at folk sluttet å bruke dem. Ifølge Vitenskap mener mange lingvister at 5400 av verdens ca. 6000 språk er forsvunnet om bare hundre år. Det betyr at mange dialekter har forsvunnet også. Det er fordi mange slutter å bruke enkelte dialekter, og språk for at de bruker andre språk som en felles språk for å kommunisere hverandre.

Man kan dele de norske dialekter hovedsakelig i fire geografisk områder som nordnorsk, trøndersk, vestnorsk, og austnorsk her i landet.  Folk på vestlandet byen som Bergen, Stavanger og Kristiansand bruker skarre-r som er vanskelig å uttale. Men folk i Trondheim og Trøndelag områder gjør ikke det. Dialekter fra nord Norge er ikke samme som dialekter fra austnorsk. Man kan ha vanskeligheter med å forstå hverandre, hvis man vil bruke hver sin dialekt, når man skal prate sammen. Det betyr ikke at det er umulig å forstå forskjellige dialekter, men man vanligvis bruker et felles språk som bokmål for skriftlig kommunikasjon. Nordmenn må bare akseptere at norsk dialekter er ikke like, og man trenger et felles språk for å ha bedre forståelse til hverandre.

Globalisering fører til at man kommuniserer mer enn tidligere. Man bruker facebook, internett, e-post, telefon, mobil, faks og så videre som kommunikasjon midler. Man kan reise rundt omkring i verden ved hjelp av moderne transportmidler. Man faktisk gjør det på enkelt måter enn gamle dager. Det er fordi internasjonal flyselskap som Norwegian, SAS Skandinavia, British Airways og så videre kan ta sine passasjer rundt omkring i verden i løpet av korte perioder. Både teknologi og transportsystem gir folk nye muligheter, og folk måter å kommunisere har forandret seg. Folk begynner å ha god forståelse på hverandre. Det er på grunn av bedre transport og kommunikasjon systemer i de siste årene.

Det har det vært en del forandring i dialekter og språkene fra gamle dager. Det er fordi dialekter kan ha mange varianter. For eksempel engelsk fra India er ikke det samme som engelsk fra Storbritannia. Selv om folk snakker engelsk er det varianter i det språket. På den måten er det ikke så rart at det er forskjell mellom Australias engelsk og Amerikansk engelsk. Språk kan forandre seg fra et sted til et annet sted gjennom brukere. Enkelte innvandrer grupper i Norge har sin egen norske dialekt som er kjent som kebab-norsk. Det er ikke samme som norske etnisk dialekt, men man kan regne det som innvandrer dialekt.

  

Det er mange som prøver å bevare dialektene sine. Det er fordi dialekt er viktig for dem. Det er ikke så rart at folk er ville til å gå i krig for å bevare dialektene sine. Folk gjør det faktisk i hjemlandet mitt. Man får ikke lov til å lære sine etniske språk på skolen. Det er forbudt for at diktatorer vil ha barmanere språk, barmar, som er den største etniske gruppe, som et felles nasjonalt språk i landet. Det går ikke i et flerkulturelt land som Myanmar(Burma). Det er fordi andre etnisk grupper som Chin, Kachin, Karen, Kareni, Shan, Mon, Rakhain og så videre ikke kan ha samme rettigheter som barmanere i forhold til språk opplæring. Det er akkurat som den tiden da samer i Nord Norge fikk ikke lov til å lære samisk språk i skolen. Jeg mener at minoritet etnisk grupper bør ha den rettigheten som majoritet etnisk grupper. Likestilling mellom ulike etnisk grupper et veldig viktig.

Ingen bør forslå at sin dialekt er best. Det er nettopp fordi alle dialekter har sine egne verdier. Man fører disse dialektene fra en generasjon til neste generasjon. Det er jo en del av den dyrebare kulturen. Man bør aldri glemme sin egen kultur, og tradisjon. Man må kunne identifisere seg selv som en helt unik person gjennom sin dialekt i helt forskjellige land også.

Nåværende indisk statsminister Manmohan Singh bevarer ikke bare sin kultur og dialekter, men han bevarer sin ”turban” for å vise at han tilhører til den etniske gruppe ”Sikh” i India. Jeg mener at det er greit å sette verdier på egne etnisitet, selv om man befinner seg i et fremmed land. Jeg synes at det er bra at alle har like muligheter til å bruke sine egne dialekter i Norge. Sånn skal det være i et åpent og demokratisk land. Det er jo fantastisk. 

Einar Gerhardsen Tale

Analyse av Robert Sanga

Einar Gerhardsen (1897-1987) var kjent som ”landsfaderen” fordi han jobbet som Norges statsminister fra 1945-1951, 1955-1963, og fra 1963 til 1965. Han var statsminister i de viktigste periodere i landets historie. Han var fra Arbeiderspartiet (AP), og var veldig engasjert i både politikk og ulike samfunns debatter. 

17.mai 1945 talte Gerhardsen på Rådhusplassen i Oslo. Han talte som statsminister for første gang, etter landet ble fritt fra den tyske okkupasjonen. Det var en veldig spesiel dag fordi den dagen er Norges nasjonaldag. Hovedsakelig talte han om frihet, demokrati, verdien av felleskap, både den politiske og økonomiske situasjonen, og ikke minste om nasjonsbygging. Han var veldig flink til å si fra hva som var viktig for publikum. Han inkluderte både etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) som retoriske virkemidler i sin korte tale til nasjonen på den nasjonaldagen.

Han sa at ”Det er stort at landet igjen er vårt, og at vi fritt kan feire vår nasjonaldag. Men enda større er det kanskje at hele folket i dag marsjerer sammen under det norske flagget. La oss forstå verdien av det og håpe at det alltid må bli slik.” Det var en ganske sterk innledning, og passet kjempebra til akkurat den dagen. Det ga et positivt inntrykk av talen. Jeg mener at han prøvde å overbevise publikum om verdien av både frihet og felleskap. Det betydde mye for han å kunne marsjere sammen under det norske flagget i fred og frihet. Han var stolt av det norske flagget og sa at alle burde forstå verdien av det.

Han argumenterte for at det var veldig viktig å stå sammen. Det er umulig å gå i krig, hvis folk ikke klarer å stå sammen. I felleskap kjempet folk mot felles fiende i krigen. Det var felleskap som gjorde folket sterkere. Det kunne ha vært umulig å vinne krigen mot tysk okkupasjon, hvis folk hadde vanskeligheter med å samarbeide. De kjempet i felleskap, og i felleskap kunne de ferie glede. Fellesskapet skulle oppfylle deres drøm om en fredelig fremtid. Han mente at både kvinner og menns arbeid i felleskap er viktig. Landet tapte mange verdifulle ting på grunn av krigen. Det var fordi nazibarbariet hadde ribbet landet, og mange var fattige. Innbyggene var mye fattigere enn før. Men han inspirerte dem til å jobbe i felleskap slik at alle kunne klare seg bra. Det var viktig å bidra på positive måter i samfunnet. Han hadde sterk tro på fellesskapet, og mente at alle burde prøve å bygge opp landet igjen, slik at det kunne et bedre sted å bo.

Som statsminister hadde Gerhardsen god forståelse for landets motsetninger i forhold til både den politiske og økonomiske situasjonen. Han nektet ikke for sannheten og virkeligheten om dette. Han påminte at det nå, som tidligere, er politiske og økonomiske motsetninger i det norske folket.  Han sa at disse mostsetningene måtte i et fritt og demokratisk land komme til uttrykk gjennom politiske partier og økonomiske organisasjoner. Han anbefalte folk å bruke friheten på en positivt måte. Han sa ”Bare gjennom en rik idékamp vil folket bli sterkere og friere og landet bedre. Men den politiske strid skal være saklig og positiv. Da, og bare da, blir den fruktbringende og verdifull, fordi hver enkelt er besjelet av viljen til å yte sitt bidrag.” På den måten anbefalte han folk til å bruke ytringsfriheten sin på en fornuftig måte. Han ville ikke at politikere skulle ha usaklig diskusjoner eller negativt kritikk mot hverandre fordi det rett og slett var meningløst.

Gerhardsen brukte ord som felleskap og felles arbeid som gjentakelse i talen sin. Han ville at publikum skulle legge merke til og huske på at i felleskap kunne de klare seg bra. Han var veldig opptatt av enhet, og hvor viktig var å stå sammen som en nasjon. Han sa ”I den første vanskelige gjenoppbyggingstida etter krigen må kreftene settes inn i felles arbeid. Det må tas mange og tunge løft for at landet skal komme på fote igjen, og derfor må vi løfte i flokk.” Han visste at det var ikke så enkelt å bygge opp et land, som ble veldig hardt rammet av krigen. Det krever mye energi og felles arbeid å bygge opp landets infrastruktur som veier, jernbaner, busstasjoner, flyplasser og så videre. Jeg mener at man må være tøff for å ta tunge løft i forhold til oppbygging av landet. Derfor var det naturlig for ham å be folket om en felles arbeidsinnsatts, og ikke minst å stå sammen.

”I alt det farefulle illegale arbeid, og under oppholdet i fengslene og konsentrasjonsleirene, spurte vi ikke etter partimedlemsbok eller partipolitisk innstilling. Varmt og tillitsfullt trykket vi neven til alle dem som modige gikk inn i kampen. De aktive kjempere i Norges frihetskamp er vårt lands mest verdifulle sønner og døtre” sa han. Det er sant. Det er sant at de som kjempet aktivt i frihetskamp, uten frykt, er de mest verdifulle sønnene og døtrene av Norge. Det var ikke så viktig hvilket parti man tilhører til, men det viktigste var hvordan man forsvarte landet. Ingen bør glemme de som forsvarte forsvarløse innbyggere i Norge, i de tyske okkupasjons dagene. I felleskap forsvarte de landets frihet, og som soldater, ga de livene sine med alt de eier for landet. Han sa at vi må stelle oss slik, at de også i fredens dager, med den samme ildhug, går inn i kampen for landet og folket. På den måten brukte han retoriske virkemidler som etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) i talen sin.

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen var ikke bare opptatt av politikere og soldater som kjempet for landet. Men han var også opptatt av inkludering. Han sa ”Hver mann og hver kvinne må føle at de er med i vår store familie. Arbeideren i byen, gårdsgutten i bygda og fiskeren ved kysten, må med samme umiddelbare glede som alle andre kunne slutte opp i marsjen under vårt vakre norske flagg.” På den måten klarte han å ta folkes følelser. Han ville ikke at borgere skulle føle seg selv som mindre viktige personer. Jeg mener at han kunne ha vært inkluderingsminister også. Det er nettopp fordi han var opptatt av både inkludering og likestilling, synes jeg.

Gerhardsen visste at de norske innbyggene var dyrebare mennesker. Mange viktige personer døde i krigen. De ble såret og drept. Mange dro til andre land som flyktninger. Det var knapt noen innbyggere igjen i landet. Både storbyer og landsbyer ble ødelagt. Men de som overlevde har erfaringer, og kunnskap om krigen. Derfor sa han til slutt i talen sin ”Landet er blitt fattigere, men folket sterkere og rikere. Dette folket skal nå bygge landet.” Jeg synes at det er en fin måte å avslutte talen sin på. Han brukte ord som fattigere, sterkere og rikere som kontrast for å skape sympati. Han ga et klart budskap i talen sin til innbyggene at alle hadde ansvar for å bygge opp landet.

Tidligere statsminister Gerhardsen var veldig flink til å bruke ord og uttrykk i talen sin. Han holdt en av de mest viktige nasjonaldagstaler i norsk historie. Han siste uttrykk brukt ”Dette folket skal nå bygge landet” i talen sin betyr mye i historisk perspektiv. Det er fordi det betyr at folk må komme i gang for å bygge opp landet. Han ville at fremtidige generasjoner skulle huske på dem. Ingen andre personer ville komme til å bygge opp Norge, hvis nordmenn ikke skulle gjøre det. På den tiden var Norge nettopp ferdig med krigen mot tysk okkupasjon. Den viktigste oppgaven for norske innbyggere var å bidra noe til samfunnet slik at landet kunne stå på egne bein.

Landet ble fritt fra Tyskland. Den dagen han talte til publikum, var like viktig som den dagen da Norge feiret grunnloven sin for første gang i 1814. Folk hadde nasjonal stolthet da de feiret nasjonaldager i gammel dager. Men det hadde vært umulig å ferie nasjonaldagen i fred og frihet, etter den tyske okkupasjonen. Derfor måtte folk bare kjempe for frihet. Det er ikke fritt å kjempe for frihet. Friheten kostet mye. Det kostet mange dyrebare liv. Folk kjempet for frihet slik at neste generasjon skulle få det bedre. Det er neste generasjon som videre skal ta vare på friheten sin. Han hadde veldig rett i å si tilslutt at ”Dette folket skal nå bygge landet.” Det er fordi alle hadde moralsk ansvar til å bygge opp landet. Derfor mener jeg at det var godt sagt i historisk perspektiv også.

Jeg mener at tidligere statsminister Gerhardsen hadde en vellykket tale på nasjonal dagen 17.mai 1945. Det er fordi han tok initiativ, begrunnet sin argumentasjon, og ikke minst brukte han retoriske virkemidler som etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) på riktig måte, selv om han hadde en veldig kort tale til publikum på en av de viktigste dagene i norsk historie. 

Kreativ Tekst: Robert Intervjuet med Karl Marx

Av Robert Sanga

1) Kan du forteller litt om deg selv?

- Jeg heter Karl Marx og jeg er født 5. mai, 1818 i Trier, Tyskland. Så jeg er tysk, og jeg liker å reise til forskjellige steder i Europa. Jeg er ganske åpen og lett å prate med. Jeg liker å filosofere ganske mye over samfunn. Det er fordi jeg er glad i samfunnsvitenskap.

2) Hvorfor kritiserer du den tidligere filosofien?

- Det er fordi tidligere filosofi var veldig opptatt av å fortolke verden. De glemte hva som er viktigst. Jeg mener at å gjør noen forandring er viktigere enn å fortolke verden. Så er det naturlig for meg å kritisere tidligere filosofi.

3) Hva mener du med materialistisk historie?

- Jeg synes at all historie er historien om klassekamp mellom de velstående og de ikke-velstående. Disse klassene fungerer som tese og anti-tese i historiens dialektiske prosess. Historisk utvikling har en bestemt rekkefølge og hvert stadium innebærer at samfunnet organiseres på en bestemt måte.

Det første av historiens stadier var ur-kommunismen. Det viktigste kjennetegnet ved dette stadiet var at samfunnet var organisert uten arbeidsdeling. Dette stadium ble avløst av slavetiden, hvor det meste av det produktive arbeidet ble utført av slaver. Deretter fulgte føydalismen. Det betyr at jorden ble eiet av godseiere og de fleste bønder var leilendinger.

Under føydaltiden ble nye verdener, nye landområder, oppdaget. Disse nye landområdene representerte nye råvarekilder og nye markeder. Det ble funnetopp nye maskiner, og befolkningen vokste. Av disse grunner gikk føydalsystemet i oppløsning og en ny organisering av samfunnet tvang seg frem. Denne nye organiseringen var kapitalismen. Dette vil gå over i den nest fase, sosialismen.

Til slutt vil man få et klasseløst samfunn hvor det ikke vil være behov for noen stat. Dette samfunnet vil bli et kommunistiske samfunn og vil være fullstendig uten motstand.

4) Kan du gir meg en kort forklarering på kapitalismen?

- Kapitalismen er et system hvor produksjonsmidlene eies av noen få personer. Vanlige arbeidere er tvunget til å selge sin arbeidskraft. Under kapitalismen blir arbeiderklassen utbyttet. Kapitalistene tar fortjenesten av det arbeiderne skaper, og betaler bare en liten del tilbake som lønn. Jeg synes at det er umoralsk. Derfor vil dette etter hvert føre til revolusjon: kamp mellom arbeiderne og arbeidsgiver som skal videre innføre sosialismen.

I overgangen til sosialismen skal statens innblanding i økonomien gradvis økes. Flere og flere områder skal gå over fra privat til offentlig drift. Tilslutt en fullstendig offentlig styring av økonomien. Finansieringen av det økende antall offentlige oppgaver skal skje ved gradvis høyere skatter.

5) Hvordan er kapitalismen umoralsk?

- Jeg har ingen tvil om at under kapitalismen er produksjonen effektiv, men den er jo alt for fremmedgjørende. Arbeidsdeling som er et viktig prinsipp i kapitalismen er fremmedgjørende. Jeg mener at selv-realisering kan man bare oppnå ved å realisere alle sine muligheter, men ikke gjennom arbeidsdeling.

Det er også fremmedgjørende å måtte selge sin arbeidskraft på det åpne marked under kapitalismen. Det er fremmedgjørende å produsere for profitt, og det er fremmedgjørende kun å produsere en liten del av det endelige produkt, slik man gjør ved et samlebånd i en fabrikk. Lønn som arbeiderne får er så lav at de knapt vil ha råd til å forsørge seg selv og sin familie. Det skaper en stor forskjell mellom arbeiderne og arbeidsgiver. 

6) Hvem har skrevet den kommunist manifest?

- Den kommunistiske manifest? Det kan du kaller Det kommunistiske partis manifest. Dette manifest er skrevet av meg og min kamerat Friedrich Engels. Det ble utgitt 21. februar, 1848. Det er hovedsaklig et manifest om kommunistiske ideologi og historiesyn.

7) Hvorfor er du imot prinsipper om arbeidstildeling?

- Det er fordi jeg ønsker seg et samfunn som er organisert slik at ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, (samfunnet regulerer) den allmenne produksjon og gjør det mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker, gjeter eller kritiker.

8) Hva er dine anbefalinger til arbeidene?

- Jeg mener at arbeiderne ikke selv er i stand til å lede kampen for et bedre samfunn. De bør lede kampen for det sosialistiske samfunn. De bør ikke være bare så opptatt av ting som høyere lønn, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold. Det er ikke nok for dem, synes jeg. Derfor anbefaler jeg ganske sterkt til alle arbeidere å kjempe for gjennomføringen av det klasseløse samfunn. Samfunnet virkelig trenger det. Denne bevisstgjøringen må først og fremst utføres av de intellektuelle nivå.

9) Hva mener du med det menneskelige samfunn?

- Jeg mener at det menneskelige samfunn går gjennom forskjellige stadier: ursamfunnet, slavesamfunnet, føydalismen, kapitalismen, sosialismen og endelig sluttmålet: kommunismen. Kampen mellom samfunnsklassene driver historien framover, at historien utvikler seg i stadier, og at arbeiderne ville vinne i det siste og høyeste stadium som er kommunistisk.

Politisk utvikling skjer ikke gjennom gradvis forandring, men gjennom plutselige sprang: revolusjoner.

10) Tilslutt kan du forteller meg litt om familien din?

- Jeg er gift med min forlovede Jenny von Westphalen, som er datter av nå avdøde friherre Johann Ludwig von Westphalen. Vi gifte oss i Pauluskirken i kurbyen Bad Kreuznah I Rhinlandet 19. Juni, 1843. Vi har syv barn etter hvert. Jeg er ganske glad i familien min. Familien spiller veldig viktig roller i mitt liv. Jeg takker min kone Jenny for støtten hun tilbyr for meg og våre syv barn. Det betyr mye for meg!

Barneoppdragelse

Av Robert Sanga

Barneoppdragelser er en av de viktigste oppgavene for alle foreldrene. Noen klarer det bra, men noen gjør ikke det. Det er fordi barneoppdragelse ikke er så enkelt i dagens moderne samfunn. Det kan være forskjellige årsaker til forskjellige problemer som oppstår i forhold til barneoppdragelsen.

I gamle dager, var det vanlig at mora passet på barna når faren var på jobb. Etter den industrielle revolusjonen, har det skjedd forandringer i forhold til den tradisjonelle måten å oppdra barn på. Det er ikke lenger en person i familie som jobber for å tjene penger. Bedrifter, fabrikker, aksjeselskaper, firma og så videre gir muligheter for kvinner å ta heltids jobb. Så det er naturlig at begge foreldrene begynner å jobbe.

Det er vanskelig for foreldrene å bruke mye tid på barna sine. Stadig flere foreldrene opplever vanskeligheter i forhold til deres barneoppdragelser. Det er faktisk et moderne fenomen som skaper store problemer for samfunnet. Likevel er det alltid noen løsninger på problemene, særlig når sånne ting skjer. Folk begynte å bygge opp barnehagen.

Barnehagen er et sted for barna hvor de kan sosialisere med andre barn. Barnehagen er førstevalg for alle foreldrene som ikke har tid til barna sine. De måtte la barna deres å dra til barnehagen. Det er ikke bra at barn skal være alene, mens begge foreldrene er på jobb.

Mange foreldre vil ikke blande seg i måten barna deres blir oppdratt på barnehagen. Men jeg synes at foreldrene bør ta ansvar for barna sine. De bør passe på barnas oppførsel og lære dem, hvordan familie og samfunnsliv fungerer. Men mange foreldrene gjør ikke det. De er mer opptatt av å jobbe enn å passe på egne barn.

Så er det nok for barna å lære seg ting bare fra barnehage? Hvem skal ta ansvar når barns oppførsel bli uakseptabel? Det er viktig for barna å kunne skille mellom rett og galt. Foreldrene spiller en veldig viktig rolle i barneoppdragelsen, synes jeg.

Jeg er litt overasket over at mange barn, i alder grupper mellom 6 og 12, bruker PC mer enn hva foreldrene deres selv gjør i hjemme. Det er en del foreldrene som la barna gjør hva de vil. De tør rett og slett ikke å gi viktig informasjon eller opplæring i forhold til deres barns databrukt.

Barn fra utdannete foreldrene er flinkere enn de som er fra foreldre uten utdanning. Derfor er foreldrenes utdannings nivå veldig viktig i forbindelse med barneoppdragelse. De som er utdannet vil at barna skal være flinke til å bruke tiden i fornuftig måte. De vil at deres barn ikke skal kaste bort fritiden sin, men gjøre noen fornuftige aktiviteter med det. 

Familiestruktur har endret seg med tiden. Det er ikke lenger normalt å danne en stor familie, hvor barna kan bo sammen med sine foreldre, og besteforeldrene. En moderne familie består av bare noen få personer. Det kan være foreldrene med to eller tre barn i en familie. Foreldre kan være samboere også.

Det er greit å adoptere et barn fra et helt annet land enn Norge, som skulle har vært umulig i gamle dager. Man kan stille spørsmål som hvorfor er det nødvendig for ektepar å adoptere barn? Og hvem skal ta ansvar for barna i familie?

Moderne teknologi gjør alt mulig rart, til og med mulighet til å få barn uten sex. Denne typen barn er bedre kjent som surrogatbarn. Det betyr at man kan ha ekte barn fra et helt annet sted i verden uten å ha inngått verken ekteskap eller samboerskap. Det er ikke lov i Norge, men noen gjør det faktisk. Kronprinsesse Mette-Marit skapte en stor samfunns debatt etter å ha besøkt i tre døgn på en helseklinikk i India, hvor hun tok seg av to nyfødte surrogatibarn i fjor. Det er nettopp fordi barna tilhører et homofilt vennepar, og den ene er ansatt ved kongehuset!

Jeg synes at kjærlighet og omsorg er veldig viktig i barneoppdragelse. De som mangler den i barndommen sin, kan oppleve vanskeligheter i voksen alder. Kjærlighet som foreldrene gir til barna sine videre gir dem selvtillit og tro på seg selv. Både selvrespekt og respekt mot med mennesker er veldig viktig.

Vold og bruk av makt kan være en vanlig måte å løse familieproblem på i Asia, Afrika eller noen andre steder i verden. Men det er forbudt i Norge. Selv om det er forbudt noen foreldre faktisk gjør det. Da er det foreldrene som får straff, hvis det blir kjent hos myndighetene. Det er trist at mange foreldrene ikke kan  passe godt nok på sine barn. Jeg mener at au pair eller barnevern ikke er en løsning, det er fordi barna bør få oppdragelse av foreldrene sine. 

Barn fra byenene er litt flinkere enn barn fra en landsbyer. Det er fordi større byer tilbyr mere muligheter enn småbyer. Miljøet der barna blir oppdratt i, spiller også en veldig viktig rolle. Det er fordi barn lærter seg ting fra familie, slektninger, venner og så videre. Derfor er det naturlig nok at barn som blir oppdratt i godt miljø, oppfører mye bedre enn de som blir oppdratt i et kriminelt miljø.

Barn bør ta religiøs utdanning slik at de kan få god forståelse om religiøse forhold. Religion er jo en viktig del av samfunnet. Så det er lurt å ta imot positive ting fra religion og trorssamfunn. Jeg vet at alle foreldrene har gode ønsker for barn sine. Ingen foreldre vil deres egne barn skal bli kriminelle når de vokser opp.

Det er ikke så rart at det alltid er en lavalder kriminellere i et samfunn. Så er det foreldrene eller barnehagen som skal ta ansvar for lavalder kriminell? Hva er så galt med oppdragelsen til disse unge kriminelle?  

 //////