Hva som kan hindre innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund?

Av Robert Sanga

1. Problemstilling

- Det er mye logistikk tilknyttet innvandring fordi logistikk ikke bare handler om transport av varer og informasjon, men det handler om transport av mennesker og tjenester fra et sted til annet sted. Kristiansund er en flerkulturell by med folk fra forskjellige steder i verden. Innvandrere fra både vestlig og ikke vestlige land kom til Kristiansund for å bosette seg. Man kan gruppere innvandrere som familieinnvandrer, arbeidsinnvandrer, forretningsmenn, flyktninger og så videre.

Arbeid er en viktig del av innvandrere sin integrering i det norske samfunn. Det er forskjellige typer arbeids for forskjellige arbeidstaker. Det er ikke alle som klarte å skaffe seg riktig jobb. Innvandrere har mange utfordringer til å komme ut i arbeidsliv. Ut i fra dette velger jeg derfor denne problemstillingen «hva som kan hindre innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund.» Når jeg nå har stilt dette spørsmålet, er faktisk problemstillingen allerede relativt avgrenset.

2. Enheter, variabler og verdier 

Slik problemstillingen her er formulert, er den ikke mulig å undersøke direkte. For å komme videre i undersøkelse må jeg forsøke å finne ut mer konkret om hvem jeg rent faktisk ønsker å undersøke. Disse kalles ifølge Jacobsen¹ undersøkelsesenheter. I min problemstilling kan jeg da faktisk avgrense undersøkelsesenhetene til innvandrere i Kristiansund. Det er også viktig å presisere med problemstillingens tema i et sett mer konkrete variabler. Ifølge Jacobsens¹ ulike undersøkelsesenheter har ulike verdier på variablene. Variablene i denne undersøkelsen er da arbeid for innvandrere og hindringer for å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund. Mulige verdier kan være mann, kvinne, yrke og så videre.

Det er en tett sammenheng mellom variabler, enheter og verdier i denne undersøkelse. Nå har jeg avklart disse sentrale komponentene i problemstillingen, så skal jeg prøve å stille helt spesifikke og konkrete spørsmål i mitt spørreskjema.

Populasjon og utvalg

Med populasjon menes ifølge Jacobsen¹ alle de undersøkelsesenhetene jeg rent faktisk kunne ønske å uttale meg om i min undersøkelse. Populasjonen min vil visstnok altså alltid være avgrenset innenfor en såkalt kontekst. I min problemstilling «hva som kan hindre innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund» er da konteksten Kristiansund, og populasjon i min undersøkelse vil da selvfølgelig rent faktisk være alle innvandrere i Kristiansund.

Ifølge statistikk fra Statistikk sentralbyrå (SSB)² det er 2742 innvandrere som bor i Kristiansund. Det er en av den største andel innvandrere på Nordmøre. Jeg må derfor ta i bruk en utvalgs undersøkelse siden det bli ikke enkelt å sende spørreundersøkelse til enhver innvandrer. Jacobsen¹ har definert utvalg som en undergruppe av populasjonen, altså en mindre gruppe. Det vil da for eksempel si at jeg ved min undersøkelse da faktisk ikke hadde undersøkt alle innvandrere, men kun en mindre liten gruppe av innvandrere. Det vil da bli et slag representativt utvalg som ligner på populasjonen på alle mulige relevante kjennetegn.

Et grunnleggende krav er at utvalget må være over en viss størrelse før man i det hele tatt kan begynne å tenke på noen muligheter for å generalisere. Det finnes flere forskjellige typer av utvalgsmetodene som systematisk utvalg, bekvemmelighetsutvalg, selvutvelgelse og så videre. Av disse skal jeg ta bekvemmelighetsutvalg som går ut på at man rett og slett trekker ut de som er lettest å få tak i. Jeg synes at det passer best for min undersøkelse.

2. Undersøkelsesdesign

- Først og fremst måtte jeg ta konkretisering (operasjonalisere) av begrepene det jeg ønsker å undersøke om. Det er fordi «hva som kan hindre innvandrere å komme i arbeide i oljenæring i Kristiansund» er ikke målbart. Siden det ikke er mulig å måle direkte, må jeg bare nøye meg med å måle det indirekte. Da må jeg være flink til å stille spørsmål tilknyttet til hindringer for innvandrere å komme i arbeide i oljenæring i Kristiansund. Ifølge Jacobsen¹ er det å konkretisere spørsmålene i spørreskjema er viktig. Det er spørsmålene i et spørreskjema som er de praktiske instrumentene vi kan benytte for å måle mer teoretiske begreper.

Så skal jeg komme til å bruke ulike utformede spørsmål og svar. Det er passende til å bruke spørsmål utformingene som kategorisk eller nominal som er type spørsmål med svaralternativer, rangordning eller ordinal for å bruke svarene til å gruppere enheter, metriske svaralternativer med tall og åpne svaralternativer for å få mer informasjon i denne undersøkelse.

Etter arbeidet med konkretisering av problemstillingen skal jeg forsøke å finne det undersøkelsesopplegget som er best egnet til den spesifikke problemstillingen. Jacobsen¹ mente at vi må stille spørsmålet som: «Er det undersøkelsesopplegget vi velger, egnet til å belyse den problemstillingen vi ønsker å undersøke?» Så skal jeg prøve etter beste evne å stille dette spørsmålet til meg selv gjennom prosessen å velge undersøkelses design.

Valg av undersøkelsesdesign

Ifølge Jacobsen¹ går det intensiv undersøkelse i dybden, og er kostnadskrevende. Det tar lang tid å samle inn data (lange intervjuer, lange perioder med observasjon, osv.).

Den informasjonen vi ender opp med, er så detaljert og nyansert – kompleks at den krever enormt mye analysearbeid. Intensive design vil ofte få fram relevante og riktige data, men disse er ofte vanskelig å generalisere fra det vi undersøker, til en større populasjon. Det andre designet er ekstensivt som går i bredden som er et forsøk på å få en presis beskrivelse av omfanget, utstrekningen og/ eller hyppigheten av et fenomen på tvers av kontekster. Det går i bredden som øker mulighetene for å generalisere funnene fra et utvalg til en populasjon. Ekstensiv design medfører at vi kan generalisere, men kan bli så overfladiske at data blir mindre relevante. Det er også forklarende kausale design som innebærer at vi får data fra ulike tidspunkt, og aller helst et opplegg der vi kan sammenligne et eksperiment – og en kontrollgruppe.

Hvert av de tre nevnte undersøkelsesoppleggene har sine sterke og svake sider. Det er likevel for enkelt å si at ekstensive studier egner seg hvis vi ønsker å generalisere funn, mens intensive studier egner seg når vi ønsker relevans. Det er et valg mellom teoretisk og statistisk generalisering. Så har jeg tenkt å ta ekstensive typen undersøkelser med utvalgt til en populasjon. Det vil si at jeg skal prøve å ta nøyaktig beskrivelse av omfanget av undersøkelse som planlagt fra innvandrere i Kristiansund. Det er nettopp fordi jeg ønsker å generalisere funn fra den populasjon utvalgt i undersøkelser.

3. Datainnsamlingsplan

- Når spørreskjemaet mitt er helt ferdig utformet, er min neste oppgave hvordan jeg rent faktisk skal samle inn all dataen. Ifølge Jacobsen¹ finnes det fire muligheter: 1) post utsendte spørreskjema, 2) telefornintervju, 3) spørreskjema sendt ut via e-post eller web-side og, 4) standardisert personlig intervju. Det er selvfølgelig både noen svakheter og noen styrker ved alle disse fire metodene. Før jeg egentlig kan velge ut hvilken metode jeg ønsker å benytte meg av, skal jeg ifølge Jacobsen¹ i teorien egentlig sammenligne alle metodene ut fra et sett kriterier. Disse kriteriene er da blant annet kostnader, hurtighet og hvilken gruppe jeg undersøker.

Siden jeg skal undersøke om hindring for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund, har jeg for ordens skyld valgt metoden spørreskjema sendt ut via e-post. Kostnadsmessig er det nok datainnsamling via e-post eller internett som scorer best. Her slipper jeg i tillegg papir- og portokostnadene jeg hadde trengt ved postutsendelse av spørreskjemaet. I tillegg greier jeg meg med kun veldig få medhjelpere, siden jeg da for eksempel ikke trenger en intervjuer tilstede når folk skal fylle ut et eventuelt spørreskjema.

Hurtighetsmessig ligger nok også utsending av skjema elektronisk i teorien svært godt. De fleste innvandrere i Kristiansund har epost, kan bruke internett, og er god i å snakke norsk også. Så vil det ikke være noen problemer med verken å forstå spørreskjemaet, eller å bruke kommunikasjonskanalene som jeg vil benytte meg av i min datainnsamlingsmetode. Dette er momenter som er svært viktige i mitt valg av datainnsamlingsmetode. (*Vennligst se spørreskjema vedlegg bakerst i besvarelsen)

4. Plan for data analyse og hvordan trekke konklusjoner

- Plan for data analyse

Analysen av data fra spørreskjemaer er en viktig del av kvantitative forskningsprosessen. Ifølge Jacobsen¹ kan man legge inn opplysninger fra spørreskjemaer eller fra sekundærkilder på data slik at de kan analyseres ved hjelp av et statistikkprogram. Dette medfører at vi må omgjøre svar på spørsmål til tall som kan forstås av en datamaskin. Denne prosessen kalles koding. Når kodingen er gjennomført, kan dataene legges inn, og vi kan da starte analysen.

Koding av spørreskjemaer

Ifølge Jacobsen¹ koding innebærer at vi gir hvert enkelt svarealternative en tallmessig verdi, slik at skjemaene kan behandles statistisk ved hjelp av en datamaskin og et statistikkprogram. Problem oppstår fordi ulike spørsmål har svaralternativer som er på ulike målenivå. Disse svaralternativer gir forskjellig type informasjon. Jeg har planlagt å ta fire typer utforming av svaralternativer i mine undersøkelser. Disse er kategoriske svaralternativer (nominalt målenivå), metriske svaralternativer (forholdstallsnivå), rangordnede svaralternativer (ordinalt målenivå), og åpne svaralternativer.

Jeg skal bruke nominalt målenivå i spørreskjema for å rangere grupper i forhold til hverandre. Grunnen til dette er at jeg kan bruke svarene til å gruppere enheter. Det vil si at jeg faktisk kan rangere respondenter til personer fra vestlige land eller ikke vestlige land, mann eller kvinne, om de mottar tjenester fra NAV eller ikke, og så videre. Så blir det enklere å analysere om respondenter likheter og forskjeller. Jeg kan godt bruke statistiske mål på samvariasjon metode for å analysere disse likheter og forskjeller. Så har jeg tenkt å bruke relativ fordeling tabell på variablene kjønn for å få klarere forskjellen på gruppere enheter.

Svarene jeg skal få fra metrisk målenivå kan også bruke til å gruppere respondenter i forhold til dere svar. Det som er bra med metriskmålenivå er at man kan faktisk bruke direkte tallene. Det skal ikke være nødvendig for meg å omgjøre svaralternativene som alder og hvor mange timer respondenter jobber i uke til tall siden svarene skal komme i form av tall. Da kan jeg bare benytte absolutt og relative fordeling tabell på variabelen alder og bruke gjennomsnitt regning metode for å finne ut om gjennomsnittlig timer som innvandrer bruke per uke for å jobbe.

Den tredje formen som jeg planlegger å bruke i spørreskjema er ordinalt målnivå. Det er veldig fornuftig måter å rangere respondenter i forskjellige kategoriene i stigende forhold til hverandre. Det vil si jeg kan da benytte denne metode til å rangere de som har tatt lavere utdanning eller høyere utdanning, hvor fornøyd de er med nåværende jobb, dere kjennskap nivå til Vestbase og så videre. Det siste svaralternativ som jeg skal bruke er åpne svaralternativer. Jeg synes at det greit at respondenter selv beskriver deres synspunkter om hva som kan hindre dem til å jobbe i Vestbase. Her kan respondenter beskrive om deres meninger i stedet at de krysse på faste svaralternativer hele tiden. Det blir krevende å kode svarene siden jeg skal få svært mangeartede utsagn. Derfor skal jeg omdanne svarene til faste svaralternativer og kodet dem med et tall slik at datamaskinen kan kode dem.

- Plan for å trekke konklusjoner

Ifølge Jacobsen¹ skal gode undersøkelser oppfylle kravene til begrepsmessig gyldighet, pålitelighet, og interngyldighet. Mange av de problemene i forbindelse med kvalitative undersøkelsesopplegg gjelder også for kvantitative opplegg.

Jeg valgte å ta undersøkelse om «hva som kan hindre innvandrere i å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund» og dette kan ikke måles direkte. Så skal jeg stille spørsmålene som utdanning nivå, ytelser av NAV tjenester, kjennskap til Vestbase, om respondenter har truck/bil førerbevis eller ikke, og så videre. Jeg skal prøve å måle de som jeg faktisk har planlagt å måle ved bruk av disse spørsmålene i undersøkelser. Disse kan fungere som indikatorer på de mer teoretiske begrepene. På den måten skal undersøkelse være begrepsmessige gyldig. I tillegg kan jeg godt kontrollere med de som har god kunnskap på spørreundersøkelse spørsmålene for å teste ut om dem virker fornuftige.

Spørreskjema er ganske åpen, så vil naturligvis respondenter gi korrekt svar. Det skal ikke være noen problemer for respondenter å gi riktig svar. Så kan man stole på dem. Derfor ville det være god pålitelighet i forhold til svarene. Generelt sett kan man si at hvis resultatene støttes av teori som man studerer, vil man kunne anta at den interne validiteten er god. Likevel blir det bra om å være kritisk fra drøfte funn slik at andre kan teste både gyldighet og pålitelighet i undersøkelser.

5. Etiske og praktiske avveininger gjennom undersøkelsen

- Ifølge Jacobsen¹ samfunnsvitenskapelige undersøkelser dreier seg nesten alltid om å studere mennesker. Når vi forsker på mennesker, begår vi også et «innbrudd» i deres liv, enten det nå gjelder den private sfære (familie, venner, kjøpsatferd, eller annet) eller en mer offentlig sfære (jobbforhold, velgeratferd). Dette stiller alle som vil gjennomføre studier av andre mennesker, overfor noen etiske dilemma. Slike etiske overveielser må man så langt som mulig klargjøre før man går i gang med en undersøkelse. Utgangspunktet for forskningsetikken i Norge i dag er da altså tre grunnleggende krav knyttet til forholdet mellom forskeren og dem det forskes på. Disse tre grunnleggende krav er: krav på informert samtykke, krav på privatliv og krav på å bli helt korrekt gjengitt.

Den helt grunnleggende forutsetningen for begrepet informert samtykke er da altså at innvandrere som undersøkes i min undersøkelse, helt frivillig skal delta i min undersøkelse.  Og at denne frivillige deltakelsen skal være basert på at innvandrere som undersøkes, vet absolutt alt om hvilke farer og eventuelle gevinster en slik deltakelse kan medføre. Og det er akkurat derfor skal jeg sende med et oversendelsesbrev sammen med spørreskjemaet. I dette oversendelsesbrevet skal jeg informere innvandrere blant annet om hva undersøkelsen innebærer for dem som personer og hvilken hensikt denne undersøkelsen har, og at en deltakelse i denne undersøkelsen er helt og fult ut fullstendig frivillig.

En ting det er veldig viktig å huske på i følge Jacobsen¹ er kravet om at respondenter som skal undersøkes, har en rett til et privatliv. Det vil altså si en slags frisone i livet som overhodet ikke skal undersøkes. Og det må jeg som undersøker ta hensyn til og respektere. Min undersøkelse handler hovedsakelig om hindringer for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund. Derfor vil det først og fremst handle om arbeidsmarkedet for innvandrere. Det er derfor naturlig nok at jeg verken har behov for å spørre om innvandrere privatliv eller intime relasjoner.

 I den grad det er mulig, skal jeg også forsøke å gjengi alle resultater fullstendig og i riktig sammenheng. Svarfordelinger på enkeltspørsmål skal jeg sette inn i en større sammenheng. Det er fordi innvandrer har krav på fullstendig gjengivelse. Så skal jeg prøve mitt beste å gjengi resultatene så korrekt som mulig i henhold til respondentenes svar.

Referanse lister

1) Jacobsen, Dag Ingvar. «Hvordan gjennomføre undersøkelser» 2. utgave, Kristiansand. Mai, 2005. Høyskoleforlaget.

2) Statistikk Sentralbyrå, http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014-04-24?fane=tabell&sort=nummer&tabell=173759 (lest 26.10.2014).

3) Vedlegg spørreskjema

------------------------------------------------------------------

6. Spørreundersøkelse om hva som kan hindre for innvandrere å komme i arbeid i oljenæring i Kristiansund

1) Hvilken del av verden kommer du fra? (Nominalt målenivå)

     (sett kun ett kryss)

       Vestlige land               Ikke vestlige land

2) Kjønn? (Nominalt målenivå)           Mann               Kvinne

3) Alder: _______________ (metrisk målenivå)

4) Hva er den høyeste utdanning du har tatt? (ordinalt målnivå)

      Grunnskole       Videregående      Fagbrev      Bachelorgrad      Mastergrad      doktorgrad

5) Benytter du tjenester fra NAV eller kommune for å jobbe? (Nominal målenivå)

           Ja                          Nei

6) Hvor mange timer jobber du per uke: _________ timer per uke? (metrisk målenivå)                  

7) Hvor fornøyd er du med din nåværende jobb? (Ordinalt målenivå)

Svært misfornøyd     Misfornøyd    Verken/Eller  Fornøyd         Svært fornøyd

        1                                2                     3                     4                               5                  

8) Kan du tenk deg å ta videre utdanning for å få bedre jobb? (Nominal målenivå)

                Ja                          Nei

9) Hvor god kjennskap har du til Vestbase? (Ordinalt målenivå)

Ingen kjennskap        Litt kjennskap           god kjennskap           Svært god kjennskap

          1                                             2                                          3                                          4                 

10) Har du både truck og bil førerbevis for å jobbe i Vestbase?   (Nominal målenivå)

               Ja                                    Nei

11) Hvordan vurderer du jobbmuligheter for deg i oljenæringen i Kristiansund?

         (Ordinalt målenivå)

Svært liten      Liten                Verken/eller               Stor                Svært stor

   1                   2                      3                4                5                     6

           

12) Hva er det som kan hindre for deg å jobbe i Vestbase? (Åpne svaralternativer)

______________________________________________________________________

______________________________________________________________________

Tusen takk for at du tok deg tid til å delta i spørreundersøkelsen!