«Media- og Kommunikasjons»

Av Robert Sanga

- Flere media- og kommunikasjonsselskaper hevder: «Kommunikasjons- og mediemarkedet er i endring og krever ny tilnærming». Det er sant. Det er sant at det har vært store endringer i media og kommunikasjon i det siste tiåret. Det er fordi folk i moderne tid leser mindre papir avis, i stedet bruker de elektronisk avis for å lese nyheter. Det viser seg fra undersøkelser resultat som institutt for medievitenskap har tatt fra 2001 til 2013.  

Media og kommunikasjons handler om bruk av kanaler som radio, tv, video, reklamer, avisa, Magazine og så videre som kommunikasjonskanaler. Det er medieselskaper som formilder informasjon fra et sted til annet sted. Nyheter er formidlere mellom avsender og mottaker. Media bruker både enveis og toveis kommunikasjon systemer. Det er ikke nødvendigvis at publikum er bare mottaker fordi de er hovedsakelig personer som skaper nyheter. Journalister tar ansvar for å formilde hva som skjer i samfunnet.

Tidligere brukte folk bare papir for å lese nyheter. Dem brukte ikke så mange Magazine publikasjoner heller. Så var det naturlig at folk hadde ikke så mye tilgang til nyheter. Folk hadde vanskeligheter med å oppdatere hva som skjer rundt omkring i landet. Nå kan man ha tilgang til nyheter fra hele verden ved bruk av internett, pc, tv, radio, video, ipad, og så videre. Disse endringer har skjedd veldig raskt. Man kan faktisk lese nyheter fra rundt omkring i verden ved bruk av mobil som har tilgang til internett. De kunne ha vært utenkelig i gammel dager.

Elektronisk nyheter har blitt veldig populær siden det er raskt og enkelt å dele nyheter gjennom internett. De fleste elektroniske nyheter fra internett er gratis. Det skaper store problemer for vanlig papir base medieselskaper. Dem kan ikke lenge selge deres nyheter. Så taper de masse penger. Derfor måtte staten gi støtter til mange tradisjonell papir base medieselskaper. Det er trist at en del papir medieselskaper gikk konkurs fordi dem ikke lenge kunne konkurrere mot elektronisk base medieselskaper.

Derfor flere media- og kommunikasjonsselskaper hevder at mediemarkedet trenger ny tilnærming. Jeg har lest en del internett avis som krevde penger for å kunne lese deres nyheter på nett. Adressa.no er god eksempel på det. Jeg mener at det er en bra tilnærming. Det er fordi det kan hindre medieselskaper til å gå konkurs. Det går ikke at folk leser helt gratis nyheter på internett overalt. Det vil bare medføre til at journalister ikke lenge kan få betalt for jobben sin. Dem kan få penger fra reklamer selskaper men det er ikke nok. Så hvordan kan man leve av når man ikke får nok inntekter fra jobb?

Jeg fikk vite om at det var en del studenter i klassen min som pleier å lese papir produsert avis, da foreleser Bjørn Michelsen spurte om det i organisasjon og ledelse time. Det var også en del studenter som leser nyheter fra internett. Det er bra. Det er ikke overaskende at nesten alle kan bruke facebook. Det er en slag sosialmedia som gammels dag studenter hadde ikke kjentskap til. Det viser seg at det har skjedd mye endring på folk måter å kommunisere hverandre på og ikke minst folk måter å lese nyheter. Med disse endringer kom store utfordringer også. Så bør media- og kommunikasjonsselskaper ha ny tilnærming slik at dem kan ha bedre kvalitet kontroll til å formidle nyheter til publikum.

                                                             ----------------------------------

Kilde brukt:

1) Institutt for medievitenskap, Kulturdepartement, Nordicom.

2) Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann, Psykologi i organisasjon og ledelse, 4. utgave, Bergen, juni 2009.

3) BusinessDictionary.Com

Multinasjonale oljeselskap og Statoil

Av Robert Sanga

Før 1965 var de fleste av multinasjonale oljeselskapene opptatt av å lette etter olje og gass i andre steder enn Norge, men etter 1965 kom flere store oljeselskapene til Norge og søkte om letekonsesjoner. Det var mye risiko for dem, men de tok risikoen fordi disse selskapene har sterk tro på at det lønner seg å jobbe på norsk kontinentalsokkel. Blant de store oljeselskapene, Phillips Petroleum fra Amerika, var den første selskap som kom til Norge.

Phillips Petroleum kom til Norge fordi selskap sjefen, Paul Endacott, trodde at norsk kontinentalsokkel har masse olje og gass. Han tenkte at hvis det er olje og gass i Nederland, Stor Britannia, Tyskland, og ander steder i Europa, skal Norge har det sammen. Men norske geologi eksperter trodde ikke på at det var olje og gass i norsk sokkel den gang. Uansett, internasjonal selskap ville prøve noen nytt. Konkurranser blant multinasjonale olje og gass selskaper var stor i internasjonal nivå. Det var vanskelig for Philips å konkurrere med andre selskaper. Derfor hadde de bestemt å komme til Norge.

En av de viktigste grunner til at store oljeselskapene kom til Norge var at det var veldig attraktiv å jobbe i norsk kontinentalsokkel. Staten har laget et tilbud utdeling av norsk kontinentalsokkel. Det var mange blokker som var tilgjengelig for å lette etter olje og gass. Prisen per blokk er også rimelig. Det var ikke mange andre steder i verden som har like store letting områder som i Norge.Konsesjon for å lette olje og gass var basert på olje selskaper erfaring, økonomi, interesse til å bidra for Norge. Det fleste av de som søkte lette konsesjoner i 1965 på norsk kontinentalsokkel fikk tilbud.

Etter definert områder var laget ved norske myndigheter ble det enklere for staten å gi konsesjon til store oljeselskaper som Britisk Petroleum (BP), ExxonMobil (ESSO), Chevron og så videre. Norge hadde avtalt med Storbritannia og Danmark om at havområder hvor Norge har rett til å ta kontroll over norsk kontinental. Norge var et fredelig land og hadde ikke involvert i kald krig heller. Derfor var det greit for kapitalist land som USA og Storbritannia å samarbeide med Norge.

Det krever store investering for å lette etter olje og gass i havet. Det kostet kr. 250,000,- per blokk i norsk kontinenta for oljeselskaper for å få konsesjon til å drive virksomhet i 1965. Disse selskapene risikerer store tap dersom det finne ingen olje og gass. Likevel prøvde de lykke. Etter første olje field «Cod» ble funnet, interesse økte. I julaften 1969 fant Phillips Petroleum «Ekofisk» oljefelt. Deretter flere andre gigantiske oljefelt ble funnet. Så var det naturlig for olje selskaper som Phillips, ESSO, BP, Chevron å drive sin virksomhet videre i Norge. Stavanger ble kjent som oljebyen i Norge siden flere av disse olje selskaper etablerte seg. 

Norske staten vil eie like store olje selskap som internasjonal olje selskap. Det var en av de viktigste grunner til at norsk oljeselskap «Statoil» ble først etablert i 1971. Staten vil ha kontroll over olje og gass utvinning arbeid i Norge. Det går ikke uten å etablere norsk oljeselskap. Statoil var den første statlige olje selskap. Det var bare Arve Johnsn som begynte å jobbe i Statoil første kontor i Stavanger. Deretter ble flere personer jobber som ansetter. Nå er det en av den største statlige olje selskaper i Norge. Selv om en del av selskapene ble privatisert, Statoil leder olje og gass utvinning ikke bare i Norge, men forskjellige steder i verden, inkludert i hjemlandet mitt Burma (Myanmar).

Norske myndighets vil at norsk arbeider skal arbeide like som utenlandske oljeselskap arbeider i Norge. Ved å danne eget norsk oljeselskap kan mange nordmenn arbeider for norsk olje og ass utvinning arbeid. Deretter reduserte arbeid ledighet blant nordmenn. Norsk ingeniørs kompetanse ble brukt i riktig måter. Vel utdannet nordmenn har hjulpet statlig olje selskap. Dem har lært seg fra andre land om hvordan de skal jobbe i oljeplattform. 

Storting hadde dannet olje og energi department etterhvert. Det var viktig for staten å ha kontroll over petroleum utvinning i norsksokkel. Staten hadde rett i å danne Statoil i 1971. Man kan tenke hva kunne har skjedd, dersom staten ikke hadde dannet noen statlig olje selskap som Statoil i den tiden.

Kilde brukt:
Olje og gass- markedet (PET100)

Coop Mega AS Kristiansund

By Robert Sanga

As apprentice student of Transport & Logistics, I used to work at Coop Mega AS, Storkaia brygge, Kristiansund on every Friday each week during the academic year of 2011/2012. It is one of the biggest store shops in central part of the town. The shop has many products which are essential for every household.

The shop mainly sales food and drink. There are different kind of fruits and vegetables. Most of them are imported from abroad. Fast food is also available for customers.

Coop Mega AS has hundreds of food shops across the country. It had good reputation of maintaining a reasonable price for every product in the shop.  The consumer can apply for membership of the shop by which they automatically become a small stake holder of the company. There are several discount products for those who hold the membership.

- My field of work 

I mainly concentrate working with fruits and vegetables department of the shop. I take responsibilities of relocating old products and putting new one to their respective places. It may sound easy task but it’s not because one needs to have basic knowledge about it.  There are different types of fruits and vegetables which names are difficult to remember. Most of them are imported and have varieties of foreign names as well.

- HES (health, environment and safety)

Health, environment and safety (HES) are a big issue when it comes to food products. It’s because the company cannot efforts the risk of having troubles with it.

There are certain rules and regulations for maintaining products in the shop. Both over date and torn out products have to be immediately recycled. They are neither good for the customer or for the store. It’s expensive to through away any product, but one has to be mindful of side effect it has for the customer.

The shop gives health, environment and safety assurance identity card to every employee. That can cover the medical expenses for work related accidents. Cleanliness of the shop is a high priority. It’s recommended for the employee to use hand glove which insure hygiene’s in handling products.

The shop is well connected with police, fire and security system. The shop manager, Frank, has immediate access to all of the emergency alarm systems if such requirements shall arise. All he needs to do is just push the bottom from his office.

- Dangers (Short / Long Term)

There is certain level of danger in every kinds of job. It’s dangerous to work with machines without knowing how to operate them. The shop has different kind of food products machines and anything can go wrong at any point of time.

I consider the danger that machine possess as immediate and short term danger. Muscular pain among the employees could be considered as long term effects. That’s because most of the employee has to walk around the shop. The modern sport shoes are not enough to protect the foot and body from those muscular pains as a result of long time job in the shop.

  

- Safety Regulations

There are some safety regulations in the shop. They are mostly instruction about if there is need to evacuate the building. Fire instruction is given and alarm systems are there. If anyone shall try to ransack the shop, then the shopkeeper have immediate access to police and Norway Security.

- Prevention of dangers

It’s not an easy task to prevent robbery. But the shop has arranged some preventive measures so that the shop is not a friendly place for the robbers.

None of explosive machines are installed without giving proper skills of understanding of the danger those machines possess to the employee.  Chicken grilling machine is a good example in that case. The cooks have to undergo a very systematic training as to properly operate the machines.

Demonstrasjon for retten til familiegjenforening

Appell av Arne Haaland, professor emeritus

Godtfolk! For en måneds tid siden skrev Rut Sæther en kronikk i Klassekampen der hun fortalte om sitt møte med norske innvandringsmyndigheter. Hun og hennes iranske mann har vært gift i mer enn 2½ år og har to små sønner sammen. Likevel var farens søknad om oppholdstillatelse i Norge blitt avslått fordi hun ikke tilfredsstilte inntektskravet.

FNs Barnekonvensjon sier ikke at hensynet til barnets beste skal være utslagsgivende i alle saker. Men når det gjelder barns rett til samliv med begge foreldre er konvensjonen krystallklar: Jeg siterer: ”Barn skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste”. Sitat slutt. Kan ikke justisministeren lese? Likevel fortsetter UDI og UNE på våre vegne å avslå søknader om innvandring som vil forene et norsk barn med en utenlandsk far eller mor, ene og alene fordi den norske forelderen ikke oppfyller inntektskravet.

Kjærlighet uten grenser antar at det i dag er flere hundre norske barn i Norge som nektes samliv med en utenlandsk far eller mor. Jeg har henvendt meg til UDI for å få svar på følgende spørsmål: Hvor mange barn blir i løpet av et år berøvet samvær og omsorg fra en utenlandsk far eller mor på grunn av inntektskravet? Som lovet kom svaret etter et par dager. UDI vet det ikke! Databanken er ikke slik organisert at man kan søke på barn! Norske myndigheter fratar norske barn en grunnleggende rettighet og er ikke engang interessert i vite hvor mange de rammer!

Det er kanskje verdt å merke seg at EU-domstolen har slått fast at dersom et barn er borger i et EU-land, kan landets regjering ikke nekte en forelder fra tredjeland opphold eller arbeidstillatelse. Barn i EU-land er altså sikret en rettighet som norske barn er fratatt!

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet svarte på Sæthers kronikk et par uker senere. Da unnlot han omhyggelig å nevne barnas rett til samliv med foreldrene i følge Barnekonvensjonen. I stedet la Lønseth stor vekt på byråkratisk effektivitet: Sitat: ”Av hensyn til et forutsigbart og enkelt praktikabelt regelverk, må utgangspunktet være et underholdskrav som gjelder alle.” Sitat slutt.

Mener Justisdepartementet at ønsket om et enkelt og praktikabelt regelverk skal ha større vekt enn barnets traktatfestede rettigheter?

Som statssekretæren vel vet, har UDI foreslått et generelt unntak fra inntektskravet i saker som involverer barn: Sitat: ”Vi anbefaler derfor at det etter en helhetsvurdering gjøres unntak fra underholdskravet for samboer eller ektefelle med felles norsk barn når partene har etablert et felles samliv, og det ikke foreligger hensyn som med styrke taler mot å gjøre unntak fra underholdskravet. Slike hensyn vil typisk kunne være hensynet til barnets beste.” Sitat slutt.

Jeg går ut fra at når UDI fremmet et slikt forslag, var det for det fordi direktoratet mente at det ville føre til en praksis i bedre samsvar med internasjonal rett, og at de ikke var redd for at det ville gjøre direktoratets arbeid for vanskelig. Jeg har bedt UDI om å få tilsendt begrunnelsen for forslaget, men har ikke fått svar. Kanskje fordi den er unntatt fra offentlighet.

Enda mer interessant ville det være å få innblikk i Justisdepartementets grunner for å avvise forslaget. Jeg mener at vi som velgere har et rimelig krav på vite hvorfor departementet på våre vegne fortsetter å frata norske barn en grunnleggende rettighet.

I den pågående debatten om asylbarnas skjebne har både Lønseth og hans statsråd, Grete Faremo, gang på gang hevdet at praksis på dette området ikke kan forandres fordi det ville være urettferdig. Da er det dobbelt overraskende at Lønseth overhodet ikke tar ordet rettferdighet i sin munn i svaret til Sæther. Skal ikke også behandlingen av norske barn og deres foreldre være rettferdig?

Hvis rettferdighet er et mål, vil jeg be dem svare på følgende spørsmål: Gitt at et barn får leve sammen med begge foreldre hvis den norske forelderen har god inntekt. Er det da ikke mest rettferdig at barn med mindre velstående foreldre får samme rett?

Tilslutt: Den norske regjeringen gir hvert år store summer til UNICEF og andre organisasjoner for å støtte arbeidet for barns sikkerhet, helse og velferd internasjonalt! Det er VELDIG BRA! Men på hjemmebane fratar den samme regjeringen norske barn deres rett til samvær, kjærlighet og omsorg fra utenlandske fedre eller mødre! Og det er SKAMMELIG!

Kilde:
http://grenseloskjaerlighet.com/

18-02-2013

Utlendingsdirektoratet (UDI) Familieinnvandring

UDI Familieinnvandring

Av Robert Sanga

Krav til dokumentasjon

Det er krav om å vedlegge med søknaden blant annet referansepersonens arbeidsavtale, tre måneder lønnsslipper, ligningsoppgjøret for tidligere inntekt, bekreftelse fra NAV på at referansepersonen ikke har motta sosial stønad, gjeldsbrev/stipendmelding fra statens lånekasse for utdanning (for student), samt bekreftelse fra fylkeskommune på at referansepersonen har vært og er elev. Dette bekreftelse gjelder kun for de som skal sende søknad som student. Ellers det er nok med ligningsoppgjøret papir og abeidsavtale for å dokumentere fremtidig inntekt. 

Krav til identitet

Utlendingsdirektoratet (UDI) legger til grunn identiteten av søkere. Norske statsborger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, personer som har oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, studenter og personer med andre enkelte typer oppholdtillatelse kan sende søknad for familieinnnvandring. Søkerens identitet, papir og dokumentasjon er veldig viktig. Dersom søkerens identitet opplysningen er avgjørende tar UDI stilling til om søkerens opplysning om identitet er korrekt for utfallet i saken. Nedenfor er begrunnelsen av UDI vedtaket.

Typiske UDI begrunnelser til søknad

UDI vurderer om kravene til sikret underhold etter utlendingsloven §58 er oppfylt.

UDI tar stilling til om den familierelasjonen som søkeren har oppgitt er korrekt og om søkeren faller innenfor den gruppen personer som kan få oppholdstillatelse i familieinnvandring med referansepersonen, jf. Utlendingsloven §40 til §49, §52 og utledingsforskriften §9-7.

Krav til fremtidig inntekt

Det er et vilkår for å få oppholdstillatelse i familieinnvandring, at referansepersonen kan sannsynliggjøre at han eller hun vil være sikret en fremtidig inntekt tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tiden søkanden gjelder, se utlendingsloven §58, jf. Utlendingsforskriften §10-8. Dette utgjør kroner 246 136 i året. Hva som i denne sammenhengen regnes som midler, følger av utlendingsforskriften §10-8 første og annet ledd. Kravet til fremtidig inntekt kan også i enkelte tilfeller være sikret av andre enn referansepersonen, se utlendingsforskriften §10-8 tredje ledd.

For studenter er det så viktig å legge merke til at UDI godkjenner Lånekassen stipend/lån kun som fremtidig inntekt, men ikke som tidligere inntekt. 

Krav til tidligere inntekt

En referanseperson som må oppfylle kravet til fremtidig inntekt må dokumentere at han eller hun i siste ligningsoppgjør hadde en registrert inntekt på minst kroner 246 136 (tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ i 2012), se utlendingsforskriften §10-9 første ledd. Det er et vilkår at referansepersonen har beholdt en inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter ligningsoppgjøret.

Dersom referansepersonen faller inn under utlendingsforskriften §10-9 tredje ledd bosktav a til f, er det unntak fra kravet til tidligere inntekt. Mange befinner seg i veldig vanskelig situasjon på grunn av dette tidligere inntekt krav. Dette gjelder til både nordmenn og innvanderer. 

Jeg og min kone fra Tyskland giftet oss her i Norge, og fikk vi vigselsattest fra Skattekontoret – folkeregister. Jeg hadde registrert inntekt på 198 746 kroner ved ligningsoppgjør i 2011, også fikk jeg stipend på 89 000 kroner. Så hadde jeg inntekt til sammen på 287 746 kroner i 2011, men lånekasse stipend jeg hadde fått var ikke godkjent som min tidligere inntekt.  

Min tidligere utdanning fra Dyal Singh College, Delhi Universitet, India var godkjent ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), i henhold til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, § 3-4. Utgangpunkt er jeg hadde nok inntekt og godkjent utdanning. Likevel hadde jeg ikke fått noen unntak fra UDI/UNE fordi de godkjente stipend for utdanning kun som fremtidig inntekt, men ikke som tidligere inntekt. I tillegg fikk jeg ikke noen unntak som student fordi jeg hadde opptjent det studiepoenget før jeg fikk permanent oppholdstillatelse i Norge. 

Jeg studerte ca. 11 år i New Delhi, India og ca. 5 år i Kristiansund, Norge. I år studere jeg Petroleumslogistikk ved høgskolenssenteret i Kristiansund som er en del av Molde University College (Norges Vitenskapelig Høgskolen i Logistikk). Så skal jeg endelig få unntak fra UDI tidligere inntenktskrav dersom jeg gjennomføre bra i dette skoleåret. 

Unntak fra kravet til økonomiske forsørgelse

I noen tilfeller kan enkelte familiemedlemmer (ektefelle, samboer, barn) få familieinnvandringstillatelse selv om du som bor i Norge (referansepersonen) ikke har nok inntekt. Da må du være:

- Barn under 18 år og det er foreldrene dine som søker om oppholdstillatelse på grunn av at de har omsorgen for deg eller fordi de har samværsrett med deg.

- Du har fått oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse) i Norge som flyktning og du giftet deg før du kom til Norge. Familiemedlemmet ditt må som hovedregel søke om oppholdstillatelse innen ett år etter at du fikk din oppholdstillatelse i Norge.

- Du har fått oppholdstillatelse fordi du er vitne eller offer for menneskehandel, og det er barnet ditt under 18 år som søker om oppholdstillatelse med deg. Barnet må som hovedregel søke om oppholdstillatelse innen ett år at du fikk din oppholdstillatelse i Norge. 

Krav til at referansepersonen ikke har mottatt ytelser etter sosialtjenesteloven

For en referanseperson som må oppfylle kravet til fremtidig inntekt, er det et vilkår at han eller hun ikke har mottat økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven de siste 12 månedene før en tillatelse igs, se utlendingsforskriften § 10-10.

Vurdering av unntak fra underholdskravet grunnet sterke menneskelige hensyn

Dersom særlig sterke menneskelige hensyn foreligger, kan UDI gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11.

Utlendingsdirektoratet kan vurdere om søkeren fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 49.

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse gir til andre familiemedlemmer enn de som er nevnt i utlendingsloven §40 til §53, og UDI kan gjøre unntak fra vilkårene som er knyttet til referansepersonens status.

Selv om de øvrige vilkårene for å få oppholdstillatelse ikke er oppfylt, kan UDI likevel gi søkeren oppholdstillatelse dersom det forligger sterke menneskelige hensyn, eller dersom søkeren har særlig tilknytning til Norge, jf. Utlendingsloven § 38 første ledd.

Kilde brukt:

Utlendingsdirektoratet (UDI)

www.udi.no

Nordmenns bruk av kosmetikk

Av Robert Sanga

Det er veldig interessant å lese gjennom et utdrag fra Aftenposten om nordmenns bruk av kosmetikk. Den utdragen var skrevet av Sarah Elise Falkeid, og hun brukte ”kjøper kosmetikk for milliarder” som overskrift for Aftenposten avisa. Det var publisert den 29.08.2011 gjennom hjemside til den avisa.

Jeg mener at det er ikke så rart at nordmann liker å bruke kosmetikk. Det er helt greit å være glad i kosmetikk. Men jeg er overasket å vite at nordmenn bruker milliarder av kroner på kosmetikk hvert år. Jeg forstår at alle mennesker er avhengig av kosmetikk, men man bør sette grense på hvor mye man skal bruke dem. Brukt av tingene over grense er ikke bra for helse og det koster mye penger også.

Kosmetikk er brukt på forskjellige måter i våre daglige liv. Det handler om brukt av såpe, øyekosmetikk, kroppspleie, hårprodukter som hårvoks og så videre. Man kan ikke leve uten kosmetikk. Det er kosmetikk som hjelper oss til å komme i gang i våre daglige liv. Det er fordi man trenger å bruke såpe når man skal dusje om morgen, dagen eller kvelden. Det er bedre å bruke etterbarberingsvann enn ikke bruke den når man skal barbere seg.

Ifølge utdrag fra Aftenposten bare på tre måneder har nordmenn brukt hele 1,3 milliarder koner på hud-, hår-, og kroppspleie. Det skjedde i 2011, og trenden viser at menn har blitt mer forfengelige de siste årene. Det betyr at nordmenn har ekstra penger for å bruke på kosmetikk. Jeg mener at man først og fremst tenker penger til å bruke på mat, klær og bolig. Disse tingene er nødvendige for å overleve. Man ikke kan være sulten hele tiden, og det ikke er mulig å gå ut naken heller. Man trenger et sted å bo fordi man rett og slett trenger et sted å slappe av, og sove om natten. Etter man har skaffet seg alle nødvendige tingene, kan man bruke ekstra pengene til å se bra ut. Jeg mener at Dahlum er helt rett i å si til Aftenposten at ”Det gjelder å være presentable i dagens samfunn. Jeg tror det legges en del vekt på det.” Det var godt sagt i forhold til nordmenns bruk av kosmetikk.

Det som er mest interessant med utdraget, er at folk i forskjellige steder har forskjellige måter å bruke kosmetikk på. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser seg at osloborgere brukte over 2 millioner kroner på å pleie egen skjønnhet i forsommermånedene fra april til og med juni. På andre plass kommer Akershus fylke, med 1,4 millioner, fulgt av Hordaland og Rogaland, med henholdsvis 1,3 og 1,2 millioner kroner. Jeg mener at folk i store by bruker mer penger på kosmetikk enn de som er i små by. Det er fordi folk i stor byer er mer opptatt av seg selv enn folk i små byer. Det er bra at man ønsker å bli flotter, men man trenger ikke nødvendigvis å bruke så mye penger på det. Man bør ikke bruke penger på ting som koster alt for mye penger, synes jeg.

Bente Dahlum, som er Seniorkonsulent ved analyseselskapet Synovate, sa at ”Det er helt klart at vi bruker mer penger på å dufte godt og se bra ut i dag, enn hva vi gjorde i 2006.” Jeg mener at det kan være flere årsaker til det. Kosmetikk produkter fra Kina, USA og så videre er dyrere i dag, enn hva det kostet i 2006. Parfyme som kostet 200 kr i 2006, er ikke lenge salg på samme pris i dag. Jeg mener at de fleste produkter som trenger lang transport, koster mer når bensin pris går opp. Det er mange nye produkter som man kan bruke for å se bedre ut. Det kan være også en av de mange årsaker til at man bruker mer penger for kosmetikk enn hva man gjorde tidligere.

Det er ikke så rart at menn bruker mer penger på å se bra ut på håret. Det skjer blant ungdom som liker å prate med jenter, synes jeg. Det viser seg fra undersøkelser at nærmere en halv million menn over 15 år bruker hårprodukt daglig i Norge. Dahlum sa at brukt av etterbarberingsvann har hatt en relativt stor nedgang, fra 21 til 16 prosent, de siste fem årene. Jeg mener at det er fordi man ikke har tid til å bruke etterbarberingsvann når man skal barbere seg. Jeg selv gjør det ofte fordi jeg er travelt i disse dagene. Men det gjorde jeg ikke i de siste to og tre år, da jeg hadde både mindre lekser og jobb enn hva jeg gjør i dag.

Dahlum vurderte om nedadgående trend på man brukt av øyekosmetikk. I motsetning bruker nesten 23 prosent av kvinne i samme aldersgruppe penger på øye-kosmetikk. Jeg legger merke på at kvinne liker øye-kosmetikk enn man. Det er fordi kvinner har mer tid til å sminke seg selv enn hva man faktisk gjør det. Det er vanlig for kvinner å sminke seg, synes jeg.

Ifølge Aftenposten, i Målgruppeindeksen 2011 ble et representativt utvalg av personer spurt hvor mye penger de brukte på kjønnhetsprodukter i løpet av et år. Gjennomsnittet ble 1743 kroner. På landsbasis må man tenke på at noen nesten ikke bruker penger på dette, så summen er nok høyere hos veldig mange, sa Dahlum. Det er nettopp fordi vi alle er forskjellige. Noen liker kosmetikk mye mer enn hva de andre personer gjør det.

Jeg mener at vi bør tenke på miljø når vi skal bruke kosmetikk. Det er fordi kosmetikk produkter forurenser naturen. Man setter mye arbeid for å produsere en ferdig laget kosmetikk produkt. Det tar en lang prosess for å produsere forskjellige dyrebare kosmetikkene og i hver produksjon prosessene forurenser naturen.

Derfor hver enkelt av oss har like ansvar til å passe på at vi ikke gå over grense når det gjelder bruk av kosmetikk. Det er lurt å bruke penger på fornuftige måter. Kosmetikk er bra for oss men, man trenger ikke å bruke alt for mye. Da kan det være farlig for kroppen. Det som skal hjelpe oss til å klare bra, kan være nettopp det som gi oss problemer.

Kilde brukt:

http://www.aftenposten.no/okonomi/article4212088.ece

Dialekt

Dialekt

Av Robert Sanga

Dialekt er ikke det samme som nynorsk eller bokmål. Dialekt er sjelden brukt som et felles nasjonalt språk. Dialekt er forskjellig fra et sted til et annet sted. Så det er ikke så rart at det fins flere tusen dialekter i verden. Nordmenn bruker forskjellige dialekter. Det er mulig å identifisere folk i Norge etter hvilket område de kommer fra ved hjelp av dialekten. Dialekt er egentlig et talespråk som man bruker i et bestemt område blant bestemt befolkning. Kristiansund kommune har eget dialekt som Kristiansundere bruker når de skal kommunisere med hverandre.

Folk fortsetter å bruke enkelte dialekter som er mer enn hundre år gammel. Men enkelte dialekter og språker allerede forsvunnet for at folk sluttet å bruke dem. Ifølge Vitenskap mener mange lingvister at 5400 av verdens ca. 6000 språk er forsvunnet om bare hundre år. Det betyr at mange dialekter har forsvunnet også. Det er fordi mange slutter å bruke enkelte dialekter, og språk for at de bruker andre språk som en felles språk for å kommunisere hverandre.

Man kan dele de norske dialekter hovedsakelig i fire geografisk områder som nordnorsk, trøndersk, vestnorsk, og austnorsk her i landet.  Folk på vestlandet byen som Bergen, Stavanger og Kristiansand bruker skarre-r som er vanskelig å uttale. Men folk i Trondheim og Trøndelag områder gjør ikke det. Dialekter fra nord Norge er ikke samme som dialekter fra austnorsk. Man kan ha vanskeligheter med å forstå hverandre, hvis man vil bruke hver sin dialekt, når man skal prate sammen. Det betyr ikke at det er umulig å forstå forskjellige dialekter, men man vanligvis bruker et felles språk som bokmål for skriftlig kommunikasjon. Nordmenn må bare akseptere at norsk dialekter er ikke like, og man trenger et felles språk for å ha bedre forståelse til hverandre.

Globalisering fører til at man kommuniserer mer enn tidligere. Man bruker facebook, internett, e-post, telefon, mobil, faks og så videre som kommunikasjon midler. Man kan reise rundt omkring i verden ved hjelp av moderne transportmidler. Man faktisk gjør det på enkelt måter enn gamle dager. Det er fordi internasjonal flyselskap som Norwegian, SAS Skandinavia, British Airways og så videre kan ta sine passasjer rundt omkring i verden i løpet av korte perioder. Både teknologi og transportsystem gir folk nye muligheter, og folk måter å kommunisere har forandret seg. Folk begynner å ha god forståelse på hverandre. Det er på grunn av bedre transport og kommunikasjon systemer i de siste årene.

Det har det vært en del forandring i dialekter og språkene fra gamle dager. Det er fordi dialekter kan ha mange varianter. For eksempel engelsk fra India er ikke det samme som engelsk fra Storbritannia. Selv om folk snakker engelsk er det varianter i det språket. På den måten er det ikke så rart at det er forskjell mellom Australias engelsk og Amerikansk engelsk. Språk kan forandre seg fra et sted til et annet sted gjennom brukere. Enkelte innvandrer grupper i Norge har sin egen norske dialekt som er kjent som kebab-norsk. Det er ikke samme som norske etnisk dialekt, men man kan regne det som innvandrer dialekt.

  

Det er mange som prøver å bevare dialektene sine. Det er fordi dialekt er viktig for dem. Det er ikke så rart at folk er ville til å gå i krig for å bevare dialektene sine. Folk gjør det faktisk i hjemlandet mitt. Man får ikke lov til å lære sine etniske språk på skolen. Det er forbudt for at diktatorer vil ha barmanere språk, barmar, som er den største etniske gruppe, som et felles nasjonalt språk i landet. Det går ikke i et flerkulturelt land som Myanmar(Burma). Det er fordi andre etnisk grupper som Chin, Kachin, Karen, Kareni, Shan, Mon, Rakhain og så videre ikke kan ha samme rettigheter som barmanere i forhold til språk opplæring. Det er akkurat som den tiden da samer i Nord Norge fikk ikke lov til å lære samisk språk i skolen. Jeg mener at minoritet etnisk grupper bør ha den rettigheten som majoritet etnisk grupper. Likestilling mellom ulike etnisk grupper et veldig viktig.

Ingen bør forslå at sin dialekt er best. Det er nettopp fordi alle dialekter har sine egne verdier. Man fører disse dialektene fra en generasjon til neste generasjon. Det er jo en del av den dyrebare kulturen. Man bør aldri glemme sin egen kultur, og tradisjon. Man må kunne identifisere seg selv som en helt unik person gjennom sin dialekt i helt forskjellige land også.

Nåværende indisk statsminister Manmohan Singh bevarer ikke bare sin kultur og dialekter, men han bevarer sin ”turban” for å vise at han tilhører til den etniske gruppe ”Sikh” i India. Jeg mener at det er greit å sette verdier på egne etnisitet, selv om man befinner seg i et fremmed land. Jeg synes at det er bra at alle har like muligheter til å bruke sine egne dialekter i Norge. Sånn skal det være i et åpent og demokratisk land. Det er jo fantastisk. 

Einar Gerhardsen Tale

Analyse av Robert Sanga

Einar Gerhardsen (1897-1987) var kjent som ”landsfaderen” fordi han jobbet som Norges statsminister fra 1945-1951, 1955-1963, og fra 1963 til 1965. Han var statsminister i de viktigste periodere i landets historie. Han var fra Arbeiderspartiet (AP), og var veldig engasjert i både politikk og ulike samfunns debatter. 

17.mai 1945 talte Gerhardsen på Rådhusplassen i Oslo. Han talte som statsminister for første gang, etter landet ble fritt fra den tyske okkupasjonen. Det var en veldig spesiel dag fordi den dagen er Norges nasjonaldag. Hovedsakelig talte han om frihet, demokrati, verdien av felleskap, både den politiske og økonomiske situasjonen, og ikke minste om nasjonsbygging. Han var veldig flink til å si fra hva som var viktig for publikum. Han inkluderte både etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) som retoriske virkemidler i sin korte tale til nasjonen på den nasjonaldagen.

Han sa at ”Det er stort at landet igjen er vårt, og at vi fritt kan feire vår nasjonaldag. Men enda større er det kanskje at hele folket i dag marsjerer sammen under det norske flagget. La oss forstå verdien av det og håpe at det alltid må bli slik.” Det var en ganske sterk innledning, og passet kjempebra til akkurat den dagen. Det ga et positivt inntrykk av talen. Jeg mener at han prøvde å overbevise publikum om verdien av både frihet og felleskap. Det betydde mye for han å kunne marsjere sammen under det norske flagget i fred og frihet. Han var stolt av det norske flagget og sa at alle burde forstå verdien av det.

Han argumenterte for at det var veldig viktig å stå sammen. Det er umulig å gå i krig, hvis folk ikke klarer å stå sammen. I felleskap kjempet folk mot felles fiende i krigen. Det var felleskap som gjorde folket sterkere. Det kunne ha vært umulig å vinne krigen mot tysk okkupasjon, hvis folk hadde vanskeligheter med å samarbeide. De kjempet i felleskap, og i felleskap kunne de ferie glede. Fellesskapet skulle oppfylle deres drøm om en fredelig fremtid. Han mente at både kvinner og menns arbeid i felleskap er viktig. Landet tapte mange verdifulle ting på grunn av krigen. Det var fordi nazibarbariet hadde ribbet landet, og mange var fattige. Innbyggene var mye fattigere enn før. Men han inspirerte dem til å jobbe i felleskap slik at alle kunne klare seg bra. Det var viktig å bidra på positive måter i samfunnet. Han hadde sterk tro på fellesskapet, og mente at alle burde prøve å bygge opp landet igjen, slik at det kunne et bedre sted å bo.

Som statsminister hadde Gerhardsen god forståelse for landets motsetninger i forhold til både den politiske og økonomiske situasjonen. Han nektet ikke for sannheten og virkeligheten om dette. Han påminte at det nå, som tidligere, er politiske og økonomiske motsetninger i det norske folket.  Han sa at disse mostsetningene måtte i et fritt og demokratisk land komme til uttrykk gjennom politiske partier og økonomiske organisasjoner. Han anbefalte folk å bruke friheten på en positivt måte. Han sa ”Bare gjennom en rik idékamp vil folket bli sterkere og friere og landet bedre. Men den politiske strid skal være saklig og positiv. Da, og bare da, blir den fruktbringende og verdifull, fordi hver enkelt er besjelet av viljen til å yte sitt bidrag.” På den måten anbefalte han folk til å bruke ytringsfriheten sin på en fornuftig måte. Han ville ikke at politikere skulle ha usaklig diskusjoner eller negativt kritikk mot hverandre fordi det rett og slett var meningløst.

Gerhardsen brukte ord som felleskap og felles arbeid som gjentakelse i talen sin. Han ville at publikum skulle legge merke til og huske på at i felleskap kunne de klare seg bra. Han var veldig opptatt av enhet, og hvor viktig var å stå sammen som en nasjon. Han sa ”I den første vanskelige gjenoppbyggingstida etter krigen må kreftene settes inn i felles arbeid. Det må tas mange og tunge løft for at landet skal komme på fote igjen, og derfor må vi løfte i flokk.” Han visste at det var ikke så enkelt å bygge opp et land, som ble veldig hardt rammet av krigen. Det krever mye energi og felles arbeid å bygge opp landets infrastruktur som veier, jernbaner, busstasjoner, flyplasser og så videre. Jeg mener at man må være tøff for å ta tunge løft i forhold til oppbygging av landet. Derfor var det naturlig for ham å be folket om en felles arbeidsinnsatts, og ikke minst å stå sammen.

”I alt det farefulle illegale arbeid, og under oppholdet i fengslene og konsentrasjonsleirene, spurte vi ikke etter partimedlemsbok eller partipolitisk innstilling. Varmt og tillitsfullt trykket vi neven til alle dem som modige gikk inn i kampen. De aktive kjempere i Norges frihetskamp er vårt lands mest verdifulle sønner og døtre” sa han. Det er sant. Det er sant at de som kjempet aktivt i frihetskamp, uten frykt, er de mest verdifulle sønnene og døtrene av Norge. Det var ikke så viktig hvilket parti man tilhører til, men det viktigste var hvordan man forsvarte landet. Ingen bør glemme de som forsvarte forsvarløse innbyggere i Norge, i de tyske okkupasjons dagene. I felleskap forsvarte de landets frihet, og som soldater, ga de livene sine med alt de eier for landet. Han sa at vi må stelle oss slik, at de også i fredens dager, med den samme ildhug, går inn i kampen for landet og folket. På den måten brukte han retoriske virkemidler som etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) i talen sin.

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen var ikke bare opptatt av politikere og soldater som kjempet for landet. Men han var også opptatt av inkludering. Han sa ”Hver mann og hver kvinne må føle at de er med i vår store familie. Arbeideren i byen, gårdsgutten i bygda og fiskeren ved kysten, må med samme umiddelbare glede som alle andre kunne slutte opp i marsjen under vårt vakre norske flagg.” På den måten klarte han å ta folkes følelser. Han ville ikke at borgere skulle føle seg selv som mindre viktige personer. Jeg mener at han kunne ha vært inkluderingsminister også. Det er nettopp fordi han var opptatt av både inkludering og likestilling, synes jeg.

Gerhardsen visste at de norske innbyggene var dyrebare mennesker. Mange viktige personer døde i krigen. De ble såret og drept. Mange dro til andre land som flyktninger. Det var knapt noen innbyggere igjen i landet. Både storbyer og landsbyer ble ødelagt. Men de som overlevde har erfaringer, og kunnskap om krigen. Derfor sa han til slutt i talen sin ”Landet er blitt fattigere, men folket sterkere og rikere. Dette folket skal nå bygge landet.” Jeg synes at det er en fin måte å avslutte talen sin på. Han brukte ord som fattigere, sterkere og rikere som kontrast for å skape sympati. Han ga et klart budskap i talen sin til innbyggene at alle hadde ansvar for å bygge opp landet.

Tidligere statsminister Gerhardsen var veldig flink til å bruke ord og uttrykk i talen sin. Han holdt en av de mest viktige nasjonaldagstaler i norsk historie. Han siste uttrykk brukt ”Dette folket skal nå bygge landet” i talen sin betyr mye i historisk perspektiv. Det er fordi det betyr at folk må komme i gang for å bygge opp landet. Han ville at fremtidige generasjoner skulle huske på dem. Ingen andre personer ville komme til å bygge opp Norge, hvis nordmenn ikke skulle gjøre det. På den tiden var Norge nettopp ferdig med krigen mot tysk okkupasjon. Den viktigste oppgaven for norske innbyggere var å bidra noe til samfunnet slik at landet kunne stå på egne bein.

Landet ble fritt fra Tyskland. Den dagen han talte til publikum, var like viktig som den dagen da Norge feiret grunnloven sin for første gang i 1814. Folk hadde nasjonal stolthet da de feiret nasjonaldager i gammel dager. Men det hadde vært umulig å ferie nasjonaldagen i fred og frihet, etter den tyske okkupasjonen. Derfor måtte folk bare kjempe for frihet. Det er ikke fritt å kjempe for frihet. Friheten kostet mye. Det kostet mange dyrebare liv. Folk kjempet for frihet slik at neste generasjon skulle få det bedre. Det er neste generasjon som videre skal ta vare på friheten sin. Han hadde veldig rett i å si tilslutt at ”Dette folket skal nå bygge landet.” Det er fordi alle hadde moralsk ansvar til å bygge opp landet. Derfor mener jeg at det var godt sagt i historisk perspektiv også.

Jeg mener at tidligere statsminister Gerhardsen hadde en vellykket tale på nasjonal dagen 17.mai 1945. Det er fordi han tok initiativ, begrunnet sin argumentasjon, og ikke minst brukte han retoriske virkemidler som etos (troverdighet), logos (saklighet), patos (følelser) på riktig måte, selv om han hadde en veldig kort tale til publikum på en av de viktigste dagene i norsk historie. 

Kreativ Tekst: Robert Intervjuet med Karl Marx

Av Robert Sanga

1) Kan du forteller litt om deg selv?

- Jeg heter Karl Marx og jeg er født 5. mai, 1818 i Trier, Tyskland. Så jeg er tysk, og jeg liker å reise til forskjellige steder i Europa. Jeg er ganske åpen og lett å prate med. Jeg liker å filosofere ganske mye over samfunn. Det er fordi jeg er glad i samfunnsvitenskap.

2) Hvorfor kritiserer du den tidligere filosofien?

- Det er fordi tidligere filosofi var veldig opptatt av å fortolke verden. De glemte hva som er viktigst. Jeg mener at å gjør noen forandring er viktigere enn å fortolke verden. Så er det naturlig for meg å kritisere tidligere filosofi.

3) Hva mener du med materialistisk historie?

- Jeg synes at all historie er historien om klassekamp mellom de velstående og de ikke-velstående. Disse klassene fungerer som tese og anti-tese i historiens dialektiske prosess. Historisk utvikling har en bestemt rekkefølge og hvert stadium innebærer at samfunnet organiseres på en bestemt måte.

Det første av historiens stadier var ur-kommunismen. Det viktigste kjennetegnet ved dette stadiet var at samfunnet var organisert uten arbeidsdeling. Dette stadium ble avløst av slavetiden, hvor det meste av det produktive arbeidet ble utført av slaver. Deretter fulgte føydalismen. Det betyr at jorden ble eiet av godseiere og de fleste bønder var leilendinger.

Under føydaltiden ble nye verdener, nye landområder, oppdaget. Disse nye landområdene representerte nye råvarekilder og nye markeder. Det ble funnetopp nye maskiner, og befolkningen vokste. Av disse grunner gikk føydalsystemet i oppløsning og en ny organisering av samfunnet tvang seg frem. Denne nye organiseringen var kapitalismen. Dette vil gå over i den nest fase, sosialismen.

Til slutt vil man få et klasseløst samfunn hvor det ikke vil være behov for noen stat. Dette samfunnet vil bli et kommunistiske samfunn og vil være fullstendig uten motstand.

4) Kan du gir meg en kort forklarering på kapitalismen?

- Kapitalismen er et system hvor produksjonsmidlene eies av noen få personer. Vanlige arbeidere er tvunget til å selge sin arbeidskraft. Under kapitalismen blir arbeiderklassen utbyttet. Kapitalistene tar fortjenesten av det arbeiderne skaper, og betaler bare en liten del tilbake som lønn. Jeg synes at det er umoralsk. Derfor vil dette etter hvert føre til revolusjon: kamp mellom arbeiderne og arbeidsgiver som skal videre innføre sosialismen.

I overgangen til sosialismen skal statens innblanding i økonomien gradvis økes. Flere og flere områder skal gå over fra privat til offentlig drift. Tilslutt en fullstendig offentlig styring av økonomien. Finansieringen av det økende antall offentlige oppgaver skal skje ved gradvis høyere skatter.

5) Hvordan er kapitalismen umoralsk?

- Jeg har ingen tvil om at under kapitalismen er produksjonen effektiv, men den er jo alt for fremmedgjørende. Arbeidsdeling som er et viktig prinsipp i kapitalismen er fremmedgjørende. Jeg mener at selv-realisering kan man bare oppnå ved å realisere alle sine muligheter, men ikke gjennom arbeidsdeling.

Det er også fremmedgjørende å måtte selge sin arbeidskraft på det åpne marked under kapitalismen. Det er fremmedgjørende å produsere for profitt, og det er fremmedgjørende kun å produsere en liten del av det endelige produkt, slik man gjør ved et samlebånd i en fabrikk. Lønn som arbeiderne får er så lav at de knapt vil ha råd til å forsørge seg selv og sin familie. Det skaper en stor forskjell mellom arbeiderne og arbeidsgiver. 

6) Hvem har skrevet den kommunist manifest?

- Den kommunistiske manifest? Det kan du kaller Det kommunistiske partis manifest. Dette manifest er skrevet av meg og min kamerat Friedrich Engels. Det ble utgitt 21. februar, 1848. Det er hovedsaklig et manifest om kommunistiske ideologi og historiesyn.

7) Hvorfor er du imot prinsipper om arbeidstildeling?

- Det er fordi jeg ønsker seg et samfunn som er organisert slik at ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, (samfunnet regulerer) den allmenne produksjon og gjør det mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker, gjeter eller kritiker.

8) Hva er dine anbefalinger til arbeidene?

- Jeg mener at arbeiderne ikke selv er i stand til å lede kampen for et bedre samfunn. De bør lede kampen for det sosialistiske samfunn. De bør ikke være bare så opptatt av ting som høyere lønn, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold. Det er ikke nok for dem, synes jeg. Derfor anbefaler jeg ganske sterkt til alle arbeidere å kjempe for gjennomføringen av det klasseløse samfunn. Samfunnet virkelig trenger det. Denne bevisstgjøringen må først og fremst utføres av de intellektuelle nivå.

9) Hva mener du med det menneskelige samfunn?

- Jeg mener at det menneskelige samfunn går gjennom forskjellige stadier: ursamfunnet, slavesamfunnet, føydalismen, kapitalismen, sosialismen og endelig sluttmålet: kommunismen. Kampen mellom samfunnsklassene driver historien framover, at historien utvikler seg i stadier, og at arbeiderne ville vinne i det siste og høyeste stadium som er kommunistisk.

Politisk utvikling skjer ikke gjennom gradvis forandring, men gjennom plutselige sprang: revolusjoner.

10) Tilslutt kan du forteller meg litt om familien din?

- Jeg er gift med min forlovede Jenny von Westphalen, som er datter av nå avdøde friherre Johann Ludwig von Westphalen. Vi gifte oss i Pauluskirken i kurbyen Bad Kreuznah I Rhinlandet 19. Juni, 1843. Vi har syv barn etter hvert. Jeg er ganske glad i familien min. Familien spiller veldig viktig roller i mitt liv. Jeg takker min kone Jenny for støtten hun tilbyr for meg og våre syv barn. Det betyr mye for meg!

Barneoppdragelse

Av Robert Sanga

Barneoppdragelser er en av de viktigste oppgavene for alle foreldrene. Noen klarer det bra, men noen gjør ikke det. Det er fordi barneoppdragelse ikke er så enkelt i dagens moderne samfunn. Det kan være forskjellige årsaker til forskjellige problemer som oppstår i forhold til barneoppdragelsen.

I gamle dager, var det vanlig at mora passet på barna når faren var på jobb. Etter den industrielle revolusjonen, har det skjedd forandringer i forhold til den tradisjonelle måten å oppdra barn på. Det er ikke lenger en person i familie som jobber for å tjene penger. Bedrifter, fabrikker, aksjeselskaper, firma og så videre gir muligheter for kvinner å ta heltids jobb. Så det er naturlig at begge foreldrene begynner å jobbe.

Det er vanskelig for foreldrene å bruke mye tid på barna sine. Stadig flere foreldrene opplever vanskeligheter i forhold til deres barneoppdragelser. Det er faktisk et moderne fenomen som skaper store problemer for samfunnet. Likevel er det alltid noen løsninger på problemene, særlig når sånne ting skjer. Folk begynte å bygge opp barnehagen.

Barnehagen er et sted for barna hvor de kan sosialisere med andre barn. Barnehagen er førstevalg for alle foreldrene som ikke har tid til barna sine. De måtte la barna deres å dra til barnehagen. Det er ikke bra at barn skal være alene, mens begge foreldrene er på jobb.

Mange foreldre vil ikke blande seg i måten barna deres blir oppdratt på barnehagen. Men jeg synes at foreldrene bør ta ansvar for barna sine. De bør passe på barnas oppførsel og lære dem, hvordan familie og samfunnsliv fungerer. Men mange foreldrene gjør ikke det. De er mer opptatt av å jobbe enn å passe på egne barn.

Så er det nok for barna å lære seg ting bare fra barnehage? Hvem skal ta ansvar når barns oppførsel bli uakseptabel? Det er viktig for barna å kunne skille mellom rett og galt. Foreldrene spiller en veldig viktig rolle i barneoppdragelsen, synes jeg.

Jeg er litt overasket over at mange barn, i alder grupper mellom 6 og 12, bruker PC mer enn hva foreldrene deres selv gjør i hjemme. Det er en del foreldrene som la barna gjør hva de vil. De tør rett og slett ikke å gi viktig informasjon eller opplæring i forhold til deres barns databrukt.

Barn fra utdannete foreldrene er flinkere enn de som er fra foreldre uten utdanning. Derfor er foreldrenes utdannings nivå veldig viktig i forbindelse med barneoppdragelse. De som er utdannet vil at barna skal være flinke til å bruke tiden i fornuftig måte. De vil at deres barn ikke skal kaste bort fritiden sin, men gjøre noen fornuftige aktiviteter med det. 

Familiestruktur har endret seg med tiden. Det er ikke lenger normalt å danne en stor familie, hvor barna kan bo sammen med sine foreldre, og besteforeldrene. En moderne familie består av bare noen få personer. Det kan være foreldrene med to eller tre barn i en familie. Foreldre kan være samboere også.

Det er greit å adoptere et barn fra et helt annet land enn Norge, som skulle har vært umulig i gamle dager. Man kan stille spørsmål som hvorfor er det nødvendig for ektepar å adoptere barn? Og hvem skal ta ansvar for barna i familie?

Moderne teknologi gjør alt mulig rart, til og med mulighet til å få barn uten sex. Denne typen barn er bedre kjent som surrogatbarn. Det betyr at man kan ha ekte barn fra et helt annet sted i verden uten å ha inngått verken ekteskap eller samboerskap. Det er ikke lov i Norge, men noen gjør det faktisk. Kronprinsesse Mette-Marit skapte en stor samfunns debatt etter å ha besøkt i tre døgn på en helseklinikk i India, hvor hun tok seg av to nyfødte surrogatibarn i fjor. Det er nettopp fordi barna tilhører et homofilt vennepar, og den ene er ansatt ved kongehuset!

Jeg synes at kjærlighet og omsorg er veldig viktig i barneoppdragelse. De som mangler den i barndommen sin, kan oppleve vanskeligheter i voksen alder. Kjærlighet som foreldrene gir til barna sine videre gir dem selvtillit og tro på seg selv. Både selvrespekt og respekt mot med mennesker er veldig viktig.

Vold og bruk av makt kan være en vanlig måte å løse familieproblem på i Asia, Afrika eller noen andre steder i verden. Men det er forbudt i Norge. Selv om det er forbudt noen foreldre faktisk gjør det. Da er det foreldrene som får straff, hvis det blir kjent hos myndighetene. Det er trist at mange foreldrene ikke kan  passe godt nok på sine barn. Jeg mener at au pair eller barnevern ikke er en løsning, det er fordi barna bør få oppdragelse av foreldrene sine. 

Barn fra byenene er litt flinkere enn barn fra en landsbyer. Det er fordi større byer tilbyr mere muligheter enn småbyer. Miljøet der barna blir oppdratt i, spiller også en veldig viktig rolle. Det er fordi barn lærter seg ting fra familie, slektninger, venner og så videre. Derfor er det naturlig nok at barn som blir oppdratt i godt miljø, oppfører mye bedre enn de som blir oppdratt i et kriminelt miljø.

Barn bør ta religiøs utdanning slik at de kan få god forståelse om religiøse forhold. Religion er jo en viktig del av samfunnet. Så det er lurt å ta imot positive ting fra religion og trorssamfunn. Jeg vet at alle foreldrene har gode ønsker for barn sine. Ingen foreldre vil deres egne barn skal bli kriminelle når de vokser opp.

Det er ikke så rart at det alltid er en lavalder kriminellere i et samfunn. Så er det foreldrene eller barnehagen som skal ta ansvar for lavalder kriminell? Hva er så galt med oppdragelsen til disse unge kriminelle?  

 //////

Om Utdanning

Av Robert Sanga Haungo

Hva betyr utdanning? Hvorfor skal man ta utdanning? Det er vanskelig å definere hva egentlig utdanning betyr. Det er fordi begreper om utdanning har forskjellige betydninger. Hvert enkelte individ kan ha sin egen definisjon av utdanning. Jeg mener at ingen kan gi en klar og fullstendig definisjon av utdanning. Det er fordi hva utdanning betyr kan variere fra person til person. Man kan ha ulike mening som faktisk er forskjell fra folk til folk.

Det er forskjellige typer utdanning rundt om i verden. Man kan ta utdanning både innenfor et skole system og utenfor et skole system. Det var ikke nødvendig for en bonde å ta utdanning om bondearbeids på skole i gamle dager. Det er fordi bøndene kan lære seg hvordan de skal dyrke land fra sine foreldre eller arbeidsgiver. Denne typen utdanning er en tradisjonell utdanning.

Tradisjonelle måter av utdanning har forandret seg i moderne tid. Det er mulig å ta yrkes utdanning i forskjellige retninger. Man kan faktisk ta utdanning på skolen til å bli en fornuftig bonde. En vel utdannete moderne bønder kan produsere mye mer mat enn før. Det gir muligheter til å unngå matmangel som folk i gamle dager hadde opplevde.  
 

I Norge var det vanskelig for fattige folk å ta utdanning. Folk fra landsbyen klarte ikke å ta noen formelle utdanning i gamle dager. Det var fordi de måtte jobbe for å dyrke land. Å skaffe mat var viktigere enn å ta utdanning for dem. Så det var naturlig at fattige folk ikke hadde noen formell utdanning. Derfor var det norske samfunnets utviklings nivå ikke var så rask som i dag.

Likevel hadde rike familier fra byene muligheter til å ta utdanning. Men de hadde ikke mulighet til å ta utdanning på sine egne språk. Det var ingen norske skriftspråk for å lese seg i skole. Så de tok utdanning på dansk og leste på dansk. Utdanning ga dem mulighet til å lese og kommunisere med andre folk på dansk.

Folk i gamle dager var veldig opptatt av religion. Derfor var teologi utdanning ganske populært blant befolkningen både i Norge og Danmark. Nesten alle prester fra Norge ble utdannet fra Universitet i København. Nordmenn måtte bare reise til Danmark for å ta teolog utdanning fordi det var ingen universitet i Norge på den tiden. Men dette ga kulturell utveksling, og forståelse blant folk i disse to landene i positiv måte.

Boktrykkerkunsten var utviklet i Europa lenge før første bok ble trykt i Norge i 1643. Denne utvikling om boktrykkerkunsten ga veiledning for videre utvikling av norsk litteratur, kultur, eventyr, fortellinger og så videre. Dansk litteratur bidro mye til norsk litteraturs utvikling selv om nordmenn fikk sitt eget skriftspråk senere.

Utdanning forandret folks måter å tenke på, filosofere, jobbe, kommunisere og så videre. Utdanning gir kunnskap, og kunnskap er veldig viktig for samfunns utvikling. Det er utdanning som har forandret ulike samfunn rundt omkring i verden.

 I dag er barnehage den første plassen hvor norske barn begynner å sosialisere med andre barn. Deretter drar de videre til å ta grunnskole utdanning. I Norge er det regel at alle må ta minimum grunnskolen nivå utdanning. Det er opp til hvert enkelt individ om barne sine skal ta både videregående skole og høgskole eller ikke.

Man kan spørre om det norske utdannings system er bra nok til å gi kunnskap som nordmenn trenger i en moderne tid? Er det riktig å gi så mye rettigheter og plikter til både barn og ungdommer i forhold til deres utdanning? Har dette minstekravet for utdanning forandret norsk utdannings nivå?

Indira Gandhi, som var Statsminister i India, satt høy pris på utdanning. Hun hadde et ganske sterkt ønsket om at alle Indiske befolkningen skulle ha en mulighet til å ta utdanning. Hun arbeidet veldig hardt, akkurat som Mahamat Gandhi har gjort, slik at den vanlige befolkningen kan ha anledning til å ta utdanning på skolen. Hun mente at utdanning skaper likestilling og samtidig gir mulighet til folk for å komme ut av fattigdom.

Dr. Bhimrao Ramji Ambedkar, som var en Indisk leder, viste et greit eksempel til alle om hvordan utdanning kan faktisk forandre samfunnet. Han var en av de mest fattige menene, men han trodde på utdanning. Selv om han hadde mange vanskeligheter, ga han aldri opp til å ta utdanning. Derfor ble han en av de rikeste og mektigste men i India på 1900 tallet. Det var hans utdanning som ga mulighet til å bli hva han hadde blitt på den tiden.

Dr. Ambedkar fikk stipend til å ta videre utdanning både i USA og Storbritannia, da han var nettopp ferdig med både økonomi og statsvitenskap utdanning fra Bombay Universitet i India i 1912. Han fikk doktorgrad i filosofi fra Columbia Universitet, doktorgrad i vitenskap fra London skol av økonomi, doktorgrad i jus fra Columbia Universitet, doktorgrad i literatur fra Osmania Universitet, og Barrister-at-law fra Gray’s Inn, London som videre kvalifiserte han til å jobbe som advokat i kongelig domstol i Storbritannia.  Han var en av de mest utdannet men i India, så hadde han anledning til å skrive den Indisk grunnlov, som gir muligheter til fattige befolkninger til å ta både grunnskole og høyere utdanning. 

Man kan stille spørsmål om hva som er det viktigst med utdanning? Hvorfor skal man bruker mye tid på å ta utdanning? Det er opp til hvert individ fordi man tar utdanning av forskjellige grunner. Noen tar utdanning for å utvikle kunnskap, mens andre ikke gjør det. Det er mange som tar utdanning bare for å jobbe, men noen tar utdanning for å kunne gi hjelp til de som trenger hjelp.

Piloter tar pilotutdanning for å kunne kjøre fly, mens bussjåfør tar sjåførutdanning for å kjøre buss. Det er viktig å ta riktig valg når man skal ta utdanning på et bestemt område. Det er også viktig for å ta utdanning som man faktisk kan bruke i forskjellige steder.

Jeg bodde i New Delhi, India i 11 år og studerte mastergrad i statsvitenskap før jeg ble overført til Kristiansund, Norge som en del av FN program for flyktninger i mars, 2008. Jeg har tatt norskkurs for Bergenstesten som er kjent som høyere nivå i norsk i løpet av to år. Jeg valgte å ta videre utdanning innenfor service og samferdsel fordi jeg synes at det er interessant å lære mer om hvordan transport system fungere. Jeg har tatt pratisk arbeid i forhold til min utdanning, men jeg trenger å ta videre utdanning for å utvikle min kunnskap om transport og logistikk. Jeg mener at min planlagt videre utdanning med logistikk på både høgskole og universitet nivå skal gi meg den anledningen til å skaffe min drømmejobb i fremtiden.

Jeg mener at kunnskap man får gjennom utdanning er veldig viktig. Man kan bruke denne kunnskapen så lenge man lever. Kunnskap er ikke mulig å kjøpe fra andre personer som man kjøper grønnsaker, bil og så videre. Det er nettopp fordi det krever tid og hardt arbeid. Man kan skaffe kunnskap gjennom utdanning. Det er kunnskap som gir mulighet for man til å reise fra et sted til annet sted i løpet av kort tid. Det er utdanning som gir mulighet til folk å utvikle moderne transport og teknologi systemer. Man kan faktisk lære seg å produsere moderne tog, biler, fly og båter. Man trenger ikke å være tvil på om at de som har utviklet disse transporter systemer, hadde tatt utdanning i forskjellige retninger eller ikke!

Alle norske studenter, som studerer ved statens godkjente skoler, som både er i Norge og utlandet, kan få både stipend og lån fra Lånekassen. Kunnskap veksling er veldig viktig. Det er en av de grunnet til at norske myndigheter støtter norske studenter som tar sin utdanning i utlandet. Dette gir mye fremtids muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning på forskjellige steder. De fleste av nordmenn er vel utdannet fordi staten støtter utdanning.

Utdanning har faktisk forandret folk på forskjellige steder. Man kan få det mye bedre nå enn før på grunn av høyt utdannings nivå. Man kan stille spørsmål om hva slag forandring skal skje i fremtiden med moderne utdanning systemer? Er den morderne utdannings utviklinger bra nok? Vil det være mulig for en vel utdannet til å forandre hele det norske samfunnet, akkurat som Indiske ledere gjorde i gamle dager? Er det mange som misbruker sin utdanning og kunnskaper, istedenfor å gi videre hjelp til de andre som trenger hjelp?

-------------------

 

Nordmannen

Av Robert Sanga

Vikinger er en av de første nordmenn som ble kjent på forskjellige steder i Europa på åtte hundre tallet. Men de er ikke de første nordmennene. Historiske kilder viser at man begynte å bosette seg i Norge for flere tusen år siden.

Historikere har funnet flere bevist på at ”fosnakulturen” var i Norge. Det betyr at folk kan ha vært her i landet for titusen år siden. Man kan faktisk finne sporene fra fosnakulturen i Kristiansund også. Det er fordi byen ligger på ved kysten, hvor det var mulig for folk i gamle dager å skaffe mat for overleve.

Alle innbyggere i Norge er ikke nordmenn. Det er fordi man må ha norsk statsborgerskap for å bli regnet som nordmann. Men jeg er også sikker på at det er flere tusen nordmenn som ikke er offisiell registret som norsk statsborger, men de er forsatt nordmenn. Disse nordmennene har flyttet til USA, Storbritannia og så videre, hvor de blir regnet som statsborgere i disse landene. Men jeg mener at de fremdeles jo er nordmenn.

Det er vanskelig å si hvem som er nordmenn. Er det bare norsk statsborgere er nordmenn?   Vil det være greit å regne innvandere, som har fått med seg norsk personnummer, som nordmenn? Det er ikke så enkelt å definere hvem egentlig er nordmann.

Jeg vet at man kan beholde dobbelt statsborgerskap i Norge. Det betyr at en nordmann kan være amerikaner, og en amerikaner kan være en nordmann også. Samtidig er det helt greit for en tysker å søke norsk statsborgerskap, men samtidig beholde sitt eget statsborgerskap.

Det er bare noen enkelte få land som gir mulighet til innbyggene å ha dobbelt statsborgerskap. Land som Tyskland, Storbritannia, USA og så videre kan tilby dobbelt statsborgerskap akkurat som norske myndigheter gjør til sine egne borgere.

De som er født med norske og britiske foreldrene kan beholde begge land statsborgerskap. Det er også mulig å søke norske statsborgerskap etter man blir født her i landet. Mange fra asiatiske, afrikanske og vestlige land gjør det for barna sine. Jeg mener at det er normalt å søke norsk statsborgerskap ved en fødsel. Det er rettigheter som staten tilbyr til alle innbyggere i Norge.

Jeg er en av de burmesiske flyktningene som ble overført til Kristiansund, Norge fra New Delhi, India. Mitt første gang møte med nordmenn var i New Delhi og det var vinteren i 2007. Men jeg ble ikke kjent til dem. Det var fordi de jeg har traff egentlig var offentlige ansette fra det norske Utlendingsdirektorat (UDI). De var veldig opptatt ansetter, så det var vanskelig å bli bedre kjent med dem.

Likevel hadde jeg flere muligheter til å treffe nordmenn etter at jeg bosette meg her i landet. I hvert fall har jeg snakket med nordmenn hver eneste dag, i de siste fire årene. Norsk språk er et vanskelig språk, men prøvde jeg så godt som mulig, å kunne prate med dem. Jeg hadde mange hyggelig samtaler og små prater med dem på skolen, arbeidsplassen, butikken, biblioteket, gatene og så videre.

Jeg synes at nordmenn er heldige personer fordi de har anledning til å bo i et fredelig og vakkert land som Norge. Landet deler grenser med Sverige, Russland og Finland. Selv om landet ligger i nærheten av Nordpolen er Danmark og andre europeiske land ikke så lang borte. Norge er et av de medlemmene til NATO (North Atlantic Treaty Organisation). Det betyr at landet forsvarsystem samarbeider ganske mye med alle de andre medlemmene.

Det er sant at Norge har ekstremt vær, særlig om vinteren, men innbyggere er ikke ekstremister. Jeg synes at nordmenn er ganske åpner, selv om de ikke snakker så mye til ukjente personer, er de hjelpsom mot de som trenger hjelp, ikke minst til flyktninger og innvandere også.

Man kan stille spørsmål om hva som er typisk norsk. Hva er det som gjør nordmenn til å bli norske?  Er det greit å si at alle nordmenn er typiske norsk? Det er ikke så enkelt å svare på hva som egentlig er typisk norsk. Det er fordi det kan være forskjellige ting som gjør norsk, en typisk norsk.

Å bo en stund på en hytte på fjellet om sommeren, å dra på skitur, å fiske fisk i naturen, og til og med å spise brunost, brød, iskrem om vinteren og så videre kan være typisk norsk. Det er ingen klart definisjon på hva typisk norsk innebærer. Det er fordi typisk norsk og nordmenn henger sammen. Jeg mener at typisk norsk handler om alt mulig rart som nordmenn gjør, og er glad i.

Det er vanlig for norske foreldrene å sende barna sine til barnehage. Det er den første plassen hvor norske barn begynner å sosialisere seg med andre norske. Deretter drar de videre til grunnskole, ungdomskole, videregående skole, høgskole og så videre. De fleste av nordmenn er vel utdannet fordi staten støtter utdanning.

Det er en regel so krever at alle må ta minimum grunnskolen nivå utdanning. Alle norske studenter, som studerer ved statens godkjente skoler, som både er i Norge og utlandet, kan få både stipend og lån fra Lånekassen. Dette gir mye muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning i fremtiden.

Jeg synes at enkelte nordmenn er veldig opptatt av sosiale ferdigheter, rettferdighet, likestilling, kultur, dialekter og tradisjoner. Det er veldig lett å gå ut av samfunnet, hvis man ikke skaffer seg enkelte sosiale ferdigheter eller ikke tilpasser seg til samfunnets normer. Det betyr at det er vanskelig å skaffe jobb, hvis man ikke har relevant kvalifisert erfaring eller utdanning. Det er heller ikke mulig å prate med nordmenn, hvis man ikke kan snakke norsk, samisk, eller engelsk.

Norsk språk er en viktig del av samfunnet her i landet. Både innvandere og flyktninger kan ikke få norsk statsborgerskap uten norske språk ferdigheter. Man må ta minst 600 timer norskkurs og 50 timer samfunnskunnskapskurs for å få godkjent søknaden sin til norsk statsborgerskap. Personer fra skandinaviske land som Sverige og Danmark er fritatt fra dette kravet fordi disse språkene ligner på hverandre.

Samene er regnet som urfolk i Norge fordi de kan ha vært de første nordmennene som har bodd i landet for flere tusen år siden. Jeg mener de hadde problem i forhold til befolknings vekst fordi det var bare noen få Samer. Derfor er de regnet som etnisk norske. Det er flere hundre etnisk norske, så er det vanskelig å si hvem som er generelle norsk.

Er det mulig å regne en nordmann som etnisk norsk, fordi den enkelte personen ikke kan snakke bokmål eller nynorsk, som er offisielle språk her i landet? Er det språkene som avgjør den etniske statuen? Hvordan er det å være minoritet språklig nordmenn? Er det greit å si at alle nordmenn er norsk nok, uansett hvor de bor i landet?
//////////////